Smelting av Grønlandsisen vil føre til at havnivået stiger med mer enn 10 TOMMER

Smeltingen av Grønlandsisen vil føre til at det globale havnivået stiger med mer enn 10 tommer (27 cm) – selv om hele verden slutter å brenne fossilt brensel i dag, har en ny studie advart.

Forskere fra National Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS) studerte to tiår med målinger for å forutsi det minste istapet fra Grønlandsisen fra klimaoppvarmingen så langt.

Funnene deres tyder på at Grønlandsisen under best mulig situasjon vil miste rundt 110 billioner tonn is.

“I det forutsigbare scenariet at global oppvarming bare vil fortsette, vil bidraget fra Grønlandsisen til havnivåstigningen bare fortsette å øke,” sa professor Jason Box, hovedforfatter av studien.

«Når vi tar det ekstreme smelteåret 2012 og tar det som et hypotetisk gjennomsnittlig konstant klima senere dette århundret, mer enn dobles det begåtte massetapet fra Grønlandsisen til 78 cm [30 inches].’

I studien så forskerne på endringer i snøgrensen – grensen mellom områder som er utsatt for nettsmelting om sommeren og områder som ikke er det – på Grønlandsisen fra 2000 til 2019.

Is på tvers av arket smelter ikke like mye, med is langs kantene på lavere høyder som smelter raskest.

Lenger oppe på innlandsisen er det for kaldt til at det kan smelte, selv om sommeren.

Snøgrensen er satt av linjen der det øvre laget av vintersnø ikke smelter bort om sommeren, men forblir på toppen og gir næring til isdekket.

Denne linjen varierer fra år til år, avhengig av været.

For eksempel kan en varm sommer flytte grensen lenger opp på innlandsisen, mens et kaldere år kan presse linja ned mot iskantene.

Snø som faller på isen om vinteren blir over tid til ny is – det vil si hvis den ikke smelter bort om sommeren.

For at isdekket skal være i likevekt, må den tilførte massen tilsvare den tapte massen.

Selv om det er tilfelle i et stabilt klima, fører en varm sommer til at snølagene går tapt ved smelting.

Den snøen vil da mangle i massebudsjettet i årene som kommer, og skaper en ubalanse.

Ved å bruke en streng glasiologisk teori beregnet forskerne den gjennomsnittlige snøgrensen som trengs for å bringe isdekket tilbake i balanse.

Funnene deres tyder på at i beste fall vil minimum 3,3 prosent av innlandsisen gå tapt, tilsvarende 110 millioner tonn is, eller en havnivåstigning på 27 cm.

“Det er et veldig konservativt minimum,” sa professor Box.

“Realistisk sett vil vi se dette tallet mer enn dobles i løpet av dette århundret.”

Forskerne så kun på Grønlandsisen, og vurderte ikke havnivåstigning som følge av smelting i Antarktis.

Mens tidligere studier har estimert havnivåstigning med klimamodeller, er dette første gang forskere har gjort anslag basert på målinger.

Denne radikalt annerledes metoden har hevet noen øyenbryn i vitenskapsmiljøet ifølge professor Box.

“Isflyt-modellene er ikke klare i dette området,” forklarte han. “Dette er en gratis måte å beregne massetap som har manglet.”

Dessverre er ulempen med denne metoden at den ikke gir en tidsramme.

«For å få det tallet vi har, måtte vi gi slipp på tidsfaktoren i beregningen,» la professor Box til.

“Men våre observasjoner tyder på at det meste av den forpliktede havnivåstigningen vil skje dette århundret.”