Whitehall-tjenestemenn og fagforeninger uttrykte torsdag dyp bekymring over utsiktene til en ny runde med innstramminger da Liz Truss’ regjering lovet å håndheve “jerndisiplin” over offentlige utgifter i et forsøk på å gjenopprette den mishandlede finanspolitiske troverdigheten.
Til tross for løfter fra ministrene om at regjeringen vil holde seg til eksisterende utgiftsplaner, sa Whitehall-innsidere at avdelingene ble advart om en voldsom ny klemme på budsjettoppgjør som allerede har blitt erodert av inflasjon.
“Finansdirektører i Whitehall blir bedt om å forberede seg på kutt,” sa en innsider som er kjent med diskusjonene, og advarte om at utgifter til kapitalprosjekter og forskning og utvikling ville være de tidlige målene for sparing.
Chris Philp, finansminister, som onsdag indikerte at han ser på ytterligere sparing ved ikke å oppgradere statlige pensjoner og velferdsgoder i tråd med inflasjonen i april neste år, advarte om at regjeringen ville søke «effektive sparing» i Whitehall-utgiftene.
“Det kommer til å være jerndisiplin når det gjelder å holde seg til de eksisterende utgiftsplanene. . . vi skal sørge for at vi ikke overskrider disse målene, og vi skal sørge for at penger brukes på viktige offentlige tjenester, sa han til BBC.
I 2021, da departementets utgiftsplaner ble satt for de tre årene som slutter i april 2025, skrøt daværende kansler Rishi Sunak av at han hadde overført innstramminger til historien.
“De konservative er det virkelige partiet for offentlige tjenester,” sa Sunak da han la på plass planene for den daglige forbruket øker med 3,3 prosent foran inflasjonen hvert år.
Disse tallene var basert på forventet inflasjon på 4 prosent i 2022, raskt fallende tilbake til 2 prosent. Men med høyere inflasjon i år, kjenner avdelingene allerede på klem og vil levere mindre enn håpet før neste valg.
Og med kostnadene for å betjene Storbritannias statsgjeld som raser etter kansler Kwasi Kwartengs “mini”-budsjett forrige fredag, advarte ledende økonomer om at dype kutt i utgiftene ennå kan være nødvendig.
Mark Carney, tidligere guvernør i Bank of England, sa at regjeringen ikke hadde klart å vise hvordan den ville balansere bøkene ved å avslå de vanlige uavhengige prognosene sammen med Kwartengs finansregnskap. “Kanskje måten tallene kommer til å legge seg opp er gjennom utgiftskutt, som ennå ikke er spesifisert,” la han til.
Disse planene vil sannsynligvis bli alvorlig påvirket av finansregnskapet, som har kuttet skattene, økt låneopptaket og gjort oppgaven med å redusere nasjonens gjeldsbyrde vanskeligere.
Ministrene vil sannsynligvis vedta et mål om å redusere gjelden som andel av nasjonalinntekten om fem år, noe som krever at budsjettunderskuddet ikke er mye mer enn 60 milliarder pund i året.
Institute for Fiscal Studies, en tenketank, har estimert at skattekutt alene vil trolig føre til at staten låner over 100 milliarder pund i året på mellomlang sikt.
Resolution Foundation-tenketanken estimerte at kuttnivået som er nødvendig for å bringe de offentlige finansene under kontroll ville være det samme som ble annonsert av daværende kansler George Osborne i 2010 som startet et tiår med innstramminger, og ligner på 45 milliarder pund i skatt. kutt annonsert av Kwarteng forrige uke.
Mark Carney, tidligere guvernør i Bank of England, sa at regjeringen ikke hadde klart å vise hvordan den ville balansere bøkene ved å nekte de vanlige uavhengige prognosene © Charlie Bibby/FT
Utsiktene til fornyede utgiftskutt har fått fagforeningsledere til å kreve at statsministeren og Kwarteng gir en «støpejernsforsikring» om at de ikke vil pålegge offentlig sektor nye innstramninger for å finansiere sine finanspolitiske planer.
Atten fagforeninger som representerer millioner av offentlig ansatte, hvorav mange er involvert i streikeaksjoner, sa i et felles brev torsdag at å pålegge ytterligere innstramninger for å finansiere skattekutt for de rike ville være «en handling av nasjonal hærverk».
“Etter 12 år med skjæring til beinet, er det ingenting igjen å trimme,” sa Frances O’Grady, generalsekretær for Trades Union Congress.
Men over Whitehall sa senior embetsmenn at de forberedte seg på dype utgiftskutt. “I utgangspunktet betyr “effektivitet” å finne ut alt i budsjettet som ikke allerede er brukt eller lovlig låst, og deretter kutte det,” sa en tjenestemann.
Thomas Pope, visesjeføkonom ved tankesmien Institute for Government, sa at det ville være vanskelig å kutte daglige utgifter uten å ramme offentlige tjenester.
Men han la til at det var større muligheter for å kutte kapitalutgifter som ble økt med 15 milliarder pund i året i den nåværende utgiftsgjennomgangsperioden.
Pope sa at for å gjøre en forskjell, må kutt falle på avdelinger med de største budsjettene, inkludert transport, forsvar, helse, utdanning og næringsliv, som inkluderer forsknings- og utviklingsmidler som er planlagt å øke fra rundt 15 milliarder pund i 2021-22 til pund 20 milliarder i 2024-25.
Offentlige grupper sa at de fryktet potensielle mål kan inkludere et jernbanebyggeprogram på 35 milliarder pund, reparasjoner av skole og sykehus, og vitenskapsprogrammer som £6 milliarder satt av over tre år for å finansiere Storbritannias deltakelse i EUs flaggskip Horizon Europe-partnerskap.
Regjeringen kan også fremskynde planene sine om å kutte 91 000 embetsplasser, ifølge Mark Serwotka, generalsekretær i Public and Commercial Services Union. «Når en statsråd sier «effektiviseringsbesparelser», vet alle at de mener «kutt og privatisering», sa han.
Men fryktede kutt i kapitalprosjekter risikerer å undergrave Truss sine eksisterende forpliktelser, inkludert å øke forsvarsutgiftene til 3 prosent av bruttonasjonalproduktet fra 2 prosent.
Innstramming har latt mange områder av offentlig eiendom falle sammen. Kapitalutgifter til utdanning, som ble estimert til 5,6 milliarder pund i 2021-22, har falt med 29 prosent i reelle termer siden 2009-10, ifølge en Underhusets bibliotek analyse i mars.
Likevel sa helseledere at de fryktet at kapitalbudsjettet vil vise seg å være et lett mål for kutt, etter år der det regelmessig har blitt angrepet for å finansiere daglige utgifter.
Miriam Deakin, midlertidig viseadministrerende direktør for NHS Providers, som representerer NHS-organisasjoner i England, uttrykte bekymring for hvorvidt et Tory-manifestløfte fra 2019 om å bygge 40 nye sykehus ville bli levert.
Planene beveget seg «i et istempo», og «jo lengre forsinkelsene er, desto flere kostnader øker i byggebransjen, og desto mer øker usikkerheten», la hun til.
Rapportering av Peter Foster, Chris Giles, Delphine Strauss, Sarah Neville, Bethan Staton, William Wallis, Philip Georgiadis, Jane Croft, John Paul Rathbone og Clive Cookson