Suzukas tilbakekomst til Formel 1 etter dets tvungne to-sesongers fravær har blitt feiret av både sjåfører og fans.
Dens unike (på F1-kalenderen) konfigurasjon på åttetallet, utfordringen med “slangen” i sektor én, Degners, 130R og historien i grand prix-racing gjør den til en av favorittene på kalenderen. Som Sebastian Vettel nylig foreslo, er det den beste kretsen på timeplanen.
Men til tross for at F1s retur til Suzuka vil ha universell støtte, er det en påminnelse om hva F1 risikerer å tape. Ikke fordi Suzuka selv er under umiddelbar trussel, men fordi denne typen bane ikke lenger ser ut til å være en prioritet for F1 noe sted i verden. Det er fordi så mye om det som gjør kretsen så flott er i strid med moderne F1.
Banen er designet av den legendariske kretsarkitekten John Hugenholtz, og er gammeldags, siden den nå er 60 år gammel. Men det var ikke før i 1987 at det for første gang var vertskap for et verdensmesterskaps grand prix. Det til tross for å være vertskap for den første japanske Grand Prix, for sportsbiler, i 1962.
Men til tross for at Fuji arrangerte de to første japanske F1-GPene i 1976-7, ble Honda-eide Suzuka dets åndelige hjem i det øyeblikket den sikret løpet. Og banen har konsekvent produsert episke og historiefylte løp, spesielt som åstedet for de beryktede tittelavgjørende kollisjonene mellom Alain Prost og Ayrton Senna.
Som en drivende utfordring har den alt; raske hjørner, middels hjørner, langsomme hjørner, kombinasjonsinnføringer, flytende sekvenser og svært liten feilmargin. Ja, den har gjort sikkerhetsendringer i løpet av årene (før chikanen ble lagt til var det siste hjørnet en skremmende høyrefeiemaskin uten avrenning), men karakteren har holdt seg fundamentalt uendret.
Legg til de fanatiske japanske fansen, som tålmodig venter i timevis på et glimt av heltene sine, og du har et ekstraordinært sted for et løp. Dagene da du måtte vinne et lotteri for å få et lodd kan ha gått, men det er fortsatt en av F1s største hitbilletter.
Du skulle tro at dette er den typen magiske blandinger som F1 ønsker å flaske og eksportere til andre land. Men når det kommer til nye arenaer, handler det i stor grad om gatekretser og mer tilgjengelige arenaer.
Det er en god grunn til dette, siden gatekretser kan bygges i befolkningssentre og tilby det ideelle utstillingsvinduet for en by. De tilbyr også et spektakulært bakteppe og rikelig med infrastruktur og enkel transport. Alle som noen gang har sittet fast i trafikken i nærheten av Suzuka eller kjørt etter et Kintetsu-tog, vil sette pris på det.
Men gatespor er alltid i sin natur kompromisser. De er vanligvis flate, bundet av de omkringliggende bygningene og innesluttet av akseptable nivåer av forstyrrelser. Miami, for eksempel, er en gjennomtenkt bane, men det var neppe et tomt lerret for å produsere en kjøreutfordring som Suzuka.
Bykretser som Jeddah og Sotsji er i en lignende båt. De handler om å tilpasse en bane basert på en praktisk beliggenhet, men de mangler uunngåelig magien til en klassisk landeveisbane som Suzuka.
Men det er mer enn bare et veikurs. Som den korte tilbakekomsten til Fuji i 2007-8 minnet oss om, er Suzuka noe spesielt. Og det må kjempes for.
Det gjelder ikke bare den japanske fastlegen selv, men også i en større sammenheng. Selv om det vil være vanskelig å bygge en ny Suzuka (i etos) med tanke på dens topografi og plassering, siden det finnes kompromisser som ikke fungerer for nybygde baner, ville det være en tragedie om det aldri igjen bygges en grand prix-bane som fanger majesteten og kjøreutfordringen til en slik bane.
Men akkurat nå, selv med 24 løp i året i horisonten neste år og utallige land som byr på nye løp, er det umulig å forestille seg en slik esoterisk krets som blir konstruert – i hvert fall ikke for F1-formål.
Det er ikke noe enkelt svar på spørsmålet om hvordan man kan endre det. Men det er noe F1 bør huske på ettersom den risikerer å forfølge en fremtid med gatebaner og nyhetskretser der fokuspunktet er marinaen eller hotellet i episenteret (ja, det er du Yas Marina) i stedet for de som produserer det beste racingopptoget.
Suzuka er en overføring fra en annen tidsalder, og det ville være naivt å forvente at alle nye arenaer matcher det – og litt urettferdig. Dessuten bør F1-kalenderen alltid bestå av en variert blanding av spor.
Men tilbakekomsten til den ikoniske banen i Mia Prefecture er en påminnelse om hva F1 må kjempe for ikke å tape. Det ville vært bortkastet om spor av denne karakteren og skuespillet aldri igjen kan bygges.
Tross alt har kretser som Suzuka bidratt til å bygge F1 til det kraftige merket det er i dag.