Nå som en måned har gått etter den offisielle lanseringen av iPhone 14 Pro, er det tid for en nøktern ettertanke. Jeg har brukt sistnevnte som min daglige sjåfør i en hel måned nå, og jeg føler meg endelig komfortabel med å snakke om elefanten i rommet: Den dynamiske øya.
For de som ikke er kjent med eples lingo, i år droppet Cupertino-selskapets Pro-modeller det ikoniske hakket til fordel for en ny utskjæring. I sannhet har imidlertid iPhone 14 Pro ikke én, men to utskjæringer: en for selfie-kameraet og en annen for Face ID-sensorene.
Dynamic Island dukker opp (ordspill ment) når iOS slår sammen de to utskjæringene og skaper en funksjon som representerer en “sømløs blanding mellom maskinvare og programvare” i Apples egne termer.
Riktignok er den nevnte uttalelsen strengt tatt nøyaktig – blandingen er faktisk sømløs. Problemet er at både programvaren og maskinvaren bak Dynamic Island er suboptimal av en rekke årsaker.
I de følgende avsnittene vil jeg gi mitt syn på hvorfor Dynamic Island, i sin nåværende tilstand, er mer en gimmick som søker å maskere lat design enn en virkelig nyttig funksjon. Nå ville det være tid for to ansvarsfraskrivelser.
For det første er dette bare en manns mening, basert på personlig erfaring med å eie en iPhone 14 Pro. For det andre, dette er på ingen måte et Apple-karl – jeg anser meg faktisk som en Apple-fanboy, og jeg er veldig dypt inne i Apple-økosystemet.
Nå, etter den ganske lange introen, vil jeg presentere min sak om hvorfor Dynamic Island representerer et (spesielt sjeldent) tilfelle av dårlig utførelse fra Apples side.
Den dynamiske øyas ufullkomne maskinvare
Øyer kontra halvøyer
På maskinvarefronten vil jeg ta opp en veldig åpenbar kjæledyrsang mange har med Dynamic Island. Hele poenget med å introdusere en cutout er å maksimere mengden brukbar skjermeiendom og å oppnå et optimalt kropp-til-skjerm-forhold. På en måte jobber nesten alle smarttelefonprodusenter for å nå den hellige gral: en full kant-til-kant-skjerm.
Det skal bemerkes at Apple faktisk har økt skjerm-til-kropp-forholdet til iPhone Pro-serien med implementeringen av Dynamic Island. Men har dette maksimert mengden brukbar skjermplass?
Svaret er et klart “nei”. Den dynamiske øya kan være smalere enn hakket på forrige generasjon, men pikslene over førstnevnte er praktisk talt ubrukelige. Dette betyr at Dynamic Island effektivt tar mer vertikal plass enn forgjengeren.
Basert på bildet ovenfor kan vi tydelig se at Dynamic Island utnytter skjermplassen ganske dårlig og på noen måter er dårligere enn hakket. Dette har blitt tydelig for meg når jeg bruker tredjepartsapper. Innhold som ellers ville vært synlig med en “hakk” iPhone, skyves lenger ned. Likevel vil dette problemet sannsynligvis bli løst innen kort tid ettersom utviklere i økende grad optimaliserer appene sine for de nye iPhones.
Fremgang til foreldelse
Faktisk tør jeg påstå at hvis Apple bare hadde slått Dynamic Island på den øverste rammen, ville iPhone 14 Pro hatt en mer brukbar skjerm. Men da ville Apple blitt kritisert for å resirkulere det samme designet som det tok i bruk for rundt 5 år siden med iPhone X. En stor grunn til at Apple gikk over til Dynamic Island er behovet for en håndgripelig designendring. Vel, Dynamic Island er annerledes, så mye er sant, men ikke nødvendigvis på en god måte. Dessuten, som Apple allerede jobber med Face ID under skjermenville det vært mer fornuftig å vente på at teknologien utvikler seg før du endret frontdesignet til iPhone.
Mange andre Apple-produkter har bare nylig tatt i bruk “hakket” (MacBook Air gjorde det i år), så å holde seg til noe som har blitt ikonisk og er mer brukbart, ville etter mitt syn ha vært bedre enn å ty til en midlertidig løsning kun for å levere en designendring.
Med dette mener jeg at ingen forventer at Apple skal beholde Dynamic Island når den har funnet ut en måte å sette Face ID under skjermen på. Dermed har Dynamic Island innebygd foreldelse etter design.
Den siste delen henger også fint sammen med det andre elementet i min kritikk. Hvis Dynamic Island ikke er laget for å vare, er det virkelig ingen vits i å gjøre den spesielt nyttig. Faktisk, ved å holde funksjonaliteten begrenset, vil fjerningen av den bli mottatt ganske positivt. Derfor har Apple virkelig ingen insentiv til å trappe opp programvarespillet sitt – derav mitt neste punkt.
The Dynamic Islands begrensede programvare
Hva skal den dynamiske øya gjøre?
Den største grunnen til at jeg har et problem med at Dynamic Island blir kalt Apples nyeste “funksjon” er ganske enkel – den bringer ikke noe nytt til bordet, den gir ganske enkelt et nytt utseende til eksisterende funksjoner.
Apple har forklart at de vil at Dynamic Island skal vise «Live Activities». EN utviklerblogg post publisert av selskapet fastsetter at Dynamic Island skal brukes til å spore “oppgaver og live-hendelser som har en definert begynnelse og slutt”, ved å presentere “bare det mest essensielle innholdet”.
Live-aktiviteten som vises av Dynamic Island bør oppdateres “bare når nytt innhold er tilgjengelig, og varsle folk bare hvis det er viktig å få oppmerksomheten deres” og bør “gi folk kontroll over begynnelsen og slutten”.
Alt dette høres bra ut på papiret, men det er bare ett problem. Alt dette kan gjøres via vedvarende bannere. Det er absolutt ingen grunn til at Dynamic Island stadig plager brukergrensesnittet ditt, utelukkende med det formål å ha en måte å vise Live Activities på.
Live Activities-funksjonaliteten er der for å rettferdiggjøre eksistensen av Dynamic Island og ikke omvendt. Dette gjør dem begge mer til en unnskyldning enn faktiske funksjoner – i teorien, i det minste.
Bruker Dynamic Island i praksis
Men teori blander seg dårlig med praksis, så jeg ville selv se om Dynamic Island er fornuftig i daglig bruk. Det er riktignok et par brukstilfeller jeg liker.
Sporing av tidtakere satt via Clock-appen er veldig hyggelig, og å ha muligheten til å samhandle med Apple Music uten å måtte åpne appen er enda bedre. Jeg elsket å kunne endre sangen mens jeg leste nyhetene, uten å måtte trekke ned kontrollsenteret.
Det handler imidlertid om det. Gjør det så mye forskjell? Når sant skal sies, trenger jeg egentlig ikke å vite hvor lang tid som er igjen til alarmen ringer – jeg trenger bare å høre at den har gått ut.
I tillegg vil jeg mesteparten av tiden høre på musikk med iPhone låst uansett (morsomt nok er Dynamic Island på toppen av skjermen, men låseskjermspilleren er på bunnen av skjermen i stedet).
Nå er jeg kanskje et unntak, men mange anmeldere har også bemerket at Dynamic Island ikke har en mengde nyttige formål, oppsummerer Mark Gurman det fint i sin Power On nyhetsbrev – “det er bare fire overbevisende grunner til å bruke det … telefonsamtaler, musikkavspilling, kartanvisninger og tidtakeren”.
Endelig dom
The Dynamic Island kan ha et reelt potensial, spesielt hvis tredjepartsutviklere finner en måte å gjøre kreativ bruk ut av det. Imidlertid er det fremfor alt en smart måte for Apple å skjule den stygge sannheten: at iPhone 14 Pro har to store, lite tiltalende utskjæringer på forsiden.
Det er en sømløs blanding mellom ufullkommen maskinvare og begrenset programvare som introduserer en funksjon som kunne vært oppnådd med en enkel iOS-oppdatering.
På en måte minner det meg om da Apple først introduserte AssistiveTouch. Fordi Hjem-knappen hadde blitt en integrert del av iPhone, ble muligheten til å implementere den virtuelt lagt til for å sikre at brukerne alltid ville ha tilgang til den. Morsomt nok er den fysiske Hjem-knappen for lengst borte, men mange iPhone-brukere bruker fortsatt AssistiveTouch den dag i dag. Jeg tviler oppriktig på at når (ikke hvis) Apple fjerner Dynamic Island, vil en lignende situasjon oppstå.
I alle fall er jeg fortsatt forelsket i min iPhone 14 Pro. Jeg synes virkelig det er en av de beste smarttelefonene i 2022, og jeg ser frem til å bruke den hver dag. Men årsaken til dette er definitivt ikke den dynamiske øya.