Tiår gammelt klipp fra NASAs romfergetid viser astronauter som sover i rare stillinger

Siden livet i det ytre rom er helt annerledes, er det ingen idé at å ta en lur der ute ville være like annerledes. I motsetning til Jorden, er det ingen tyngdekraft i rommet som utøver sin innflytelse på astronauter som lar dem sove uansett hvordan de vil og i hvilken som helst orientering – opp ned, sidelengs eller mens de står opp. Men å sove i verdensrommet har sine ulemper ettersom astronauter, hvis de blir løst under lur, kan flyte rundt og støte på utstyr som får alvorlige skader.

Nylig dukket det opp et nytt klipp fra NASAs romfergetid som viser et team av astronauter som sover i soveposene sine. Det som er mest merkbart er holdningen deres som på grunn av mikrogravitasjon ikke har noen effekt på søvnen deres. I videoen kan en astronaut ses holde hånden sammen, mens andre har armene fritt flytende som om de er frosset i tid.

NASA sier at astronauter for øyeblikket ombord på den internasjonale romstasjonen (ISS) får åtte timers søvn i verdensrommet hver dag før de kan gjenoppta sine daglige eksperimenter i banelaboratoriet. God søvn anses også som viktig for å holde astronautene friske, da det bidrar til å kompensere for andre skadelige effekter mangel på tyngdekraft har på menneskekroppen. Mens ISS-astronautene har planlagt åtte timers søvn, undersøker forskere om de kunstig kan indusere dvalemodus i relativt lengre perioder for å overleve i langsiktige romfart.

Sover oss til stjernene

Ideen om kunstig dvalemodus under langvarige oppdrag er ikke en ny idé ettersom en studie fra 2004 publisert i tidsskriftet Nature avslørte at forskere ved European Space Agency (ESA) mener det er en effektiv måte å bevare menneskekroppen på. ESA sier at dvalemodus kan hjelpe astronauter til å takle de psykologiske kravene til flere tiår lange returreiser til planeter som Saturn. Eksperter sier også at hvis astronauter er bevisstløse lenge, vil det være mindre energiforbruk og dermed mindre matforbruk som vil tillate dem å reise lett.

Et eksempel på dyp søvn i verdensrommet er fra filmen ‘Interstellar’ hvor de reisende ville fordype seg i en vannfylt ‘Hypersleep Pod’ for å forhindre aldring og avstå fra å konsumere begrensede forsyninger.

(Fortsatt fra filmen Interstellar)

Spesielt er dette konseptet for øyeblikket teoretisk ettersom forskere ikke har dekodet hvordan man kan indusere søvn som kan vare i uker om ikke måneder og bremse aldringsprosessen.

Imidlertid er det noen utfordringer som kan stoppe å gjøre denne teorien til virkelighet. Ifølge en studie publisert av forskere fra Chile i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society, er størrelsen på mennesker et stort hinder. Dvalemodus er metoden som brukes av dyr når kroppstemperaturen faller og stoffskiftet, så vel som hjertefrekvensen, synker betraktelig og sparer 98 % av energien gjennom hele den inaktive perioden.

For mennesker sier imidlertid forskere at vi trenger 6,3 gram fett hver dag for å gå i dvale, noe som betyr at vi kan trenge noen hundre kilo fett eller fortsette å spise mat hver dag uansett. “Mennesker er rett og slett for store, så fordelene med dvalemodus er små som hos bjørner hvis vi bare tenker på energisparing,” sa Roberto Nespolo, hovedforfatter av studien til Interesting Engineering.