Hvis vi allerede har fortalt deg om mest kontroversielle rollebesetningsvalg i historien, vi glemte å snakke om casting-valgene som rett og slett ødela en film. Vi vet, denne toppen vil nok få noen til å krype og jeg kommer fortsatt til å bli fornærmet i kommentarene, men bry deg, på den ene siden ville det ikke være første gang, og fremfor alt kommer de fleste av disse eksemplene fra fora hvor seerne gir sin mening, så jeg videresender informasjonen.
1. Keanu Reeves i “Dracula”
Av den enkle og gode grunn at skuespilleren dukker opp for denne filmen i toppen verste aksenter i filmhistorien. Det er ikke det at han spiller grunnleggende dårlig, det er ikke det at rollen ikke passer ham, men hvis det er å prøve å lage en så rotete aksent kan hvem som helst gjøre det. Heldigvis er Gary Oldman og Anthony Hopkins der for å tørke opp blodet som renner fra ørene våre med sine frelsende stemmer.
2. Chris Pratt i “Super Mario Bros.”
Filmen er ennå ikke sluppet i skrivende stund (“vi” er meg og katten min), men valget av Chris Pratt til å doble den italienske rørleggeren har allerede fått mye blekk til å flyte. Allerede ved kunngjøringen ropte folk, da erklærte skuespilleren at han forberedte en syk ting som aldri ble hørt i hele historien til dubbing og resultatet, amerikanerne ødela virkelig den første traileren ved å innse at det bare var den normale Chris Pratt-stemmen. Og mange sa at de ville se filmen i VF fordi stemmeskuespilleren er så mye bedre.
3. Cameron Diaz i «Gangs of New York»
Ifølge flere nettbrukere har Cameron Diaz’ opptreden i Gangs of New York er dårlig nok til å ta seeren rett ut av filmen. Fra hukommelsen er hun ikke så ille, det er spesielt at det er komplisert å virke troverdig ved siden av denne jævelen Daniel Day Lewis som alltid spiller veldig bra, men som likevel flipper ut så mye at han investerer i rollene.
4. Zoey Saldana i «Nina»
Når en skuespillerinne unnskylder seg for å ha akseptert en rolle, betyr det at vi står overfor en reell fiasko. Det må sies at mange mennesker ropte da de så hennes opptreden i biopicen på Nina Simone vel vitende om at Mary J Blige skulle spille den berømte sangeren på basen. Selv Nina Simones datter sa at vi aldri skulle ha gitt rollen til Saldana, og det resulterte i en film som var mer slapp enn Misjonæren med Jean-Marie Bigard. Nei, jeg overdriver her.
5. Mark Wahlberg i «Phenomena»
Der, sånn, hvis vi forteller deg en amerikansk skuespiller som kan spille en SVT-lærer, hvem tenker du på? Fordi M. Night Shyamalan direkte tenkte på å ansette Mark Wahlberg, som ikke er en fryktelig skuespiller, la oss være klare, må vi bare se Boogie Nights for å få det til, men pressen slapp liksom løs på ansiktet hans for å si at han ikke var troverdig et eneste sekund. Når trærne spiller bedre enn deg i en film, er det fordi du har gått glipp av rollen.
6. Kevin Costner i “Robin Hood”
Nok en rotete aksenthistorie, og den var så rotete at Mel Brooks til og med lo da den innså Holy Robin Hood to år senere og hvor han fikk hovedpersonen til å si “Unlike some Robin Hoods, I can speak with an English accent”. Vanskelig for stakkars Kevin som ikke fortjente alle grusomhetene hans karriere har kjent.
7. Dane Dehaen og Cara Delevigne i “Valerian”
Vi kunne liste opp de mange problemene med filmen Valerian vi kan spesielt snakke om skuespillerne som hele tiden ga inntrykk av å ikke vite hva de gjorde og hvor de skulle (sannsynligvis et grønn bakgrunnssyndrom). Det er imidlertid den ikke-eksisterende kjemien mellom de to som hovedsakelig skader troverdigheten til filmen. Synd for tegneseriefans som til tross for alt mistenkte at vi med Besson ved roret ikke kom til å ha noe veldig kvalitativt sammenlignet med grunnmaterialet. Trøst deg selv med gode tilpasninger av tegneserierdet er noen få.
8. Jesse Eisenberg i “Batman VS Superman”
Siden jeg var i kategorien folk som stoppet ved den første versjonen av filmen bestemte tankene meg for å overskygge alt jeg nettopp hadde sett da jeg forlot kinoen, men jeg hadde allerede glimt av det flotte spillet som skremte Jesse Eisenberg som Lex Luthor før jeg sovnet og jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal fikse det.
9. Russel Crowe i “Les Miserables”
Problemet med musikaler (bortsett fra at det ofte er dårlig gjort) er at man må finne skuespillere som kan synge. Bortsett fra at Russel Crowe ikke er helt det, i hvert fall ikke for et flertall av publikum som driter litt på opptredenen hans i motsetning til Anne Hattaway som brøt alt ved å komme inn på listen over skuespillere som mottok en Oscar i mindre enn tjue minutter på skjermen. Og det var helt klart fortjent.
10. Skuespillerne i “Le 15h17 pour Paris”
Det kommer som en overraskelse for ingen å vite at Clint Eastwood er en amerikaner som elsker Amerika og det amerikanske flagget så vel som det amerikanske militæret og hvite amerikanske presidenter. Da han tilpasset dramaet til Thalys i filmen 15:17 for Paris han syntes det ville være fint å ha de amerikanske heltene fra den virkelige historien til å spille i filmen ved å gi dem sine egne roller. Bortsett fra at det å være skuespiller ikke kan improviseres, og at det ikke nødvendigvis var den beste måten å promotere dem på enn å vise alle at de ikke nødvendigvis visste hvordan de skulle spille bra.
11. Vince Vaughn i “Psychosis”
Allerede ideen om å lage en nyinnspilling av Psykose var en skikkelig dritt idé, men å kaste Vince Vaughn som Norman Bates var mer frekk enn noe annet. Ikke overraskende spiller Vince Vaughn dårlig i filmen siden han spiller dårlig i det hele tatt, og det resulterer i en nyinnspilling med en katastrofal tone, ødelagt av kritikere og publikum og som alle gjerne vil glemme.
12. Hele rollebesetningen til «The Eternals»
Ja, for hvis ingen er med i den, eksisterer ikke filmen. Du vil kanskje finne ut at jeg er litt overdreven i avgjørelsen min, men i virkeligheten ville det ikke vært så dumt å slette denne filmen, oppføre seg som om den aldri hadde blitt filmet og ikke snakke om den i det hele tatt. Aldri igjen.