Trussonomics kan skremme ut markedene

Liz Truss taler etter å ha blitt annonsert som Storbritannias neste statsminister ved The Queen Elizabeth II Centre i London, Storbritannia 5. september 2022. REUTERS/Hannah McKay

LONDON, 5. september (Reuters Breakingviews) – Storbritannias nye statsminister står overfor en finansmarkedstest. Hvis Liz Truss bare planla store energisubsidier, ville investorer kanskje ikke bekymre seg for mye. Men utenriksministeren, som mandag vant konkurransen om å være leder for det konservative partiet, planlegger også skattekutt – og kan ta en kamp med Bank of England og utløse en handelskrig med EU. I så fall kan pundet bli slynget.

På mange måter står Storbritannia overfor lignende utfordringer som andre europeiske land: høy inflasjon, stigende renter, skyhøye energipriser og en forestående resesjon. I den grad den forblir i pakken, vil ikke markedene skille den ut for spesiell oppmerksomhet.

Men Storbritannia står også overfor ekstra risiko. Inflasjonen er spesielt høy, har Brexit skadet økonomien og landet har et kronisk underskudd på driftsbalansen, noe som betyr at det er avhengig av utenlandske investorer for å betale regningene. Dessuten ønsker ikke Truss å være en del av noen flokk. Hun tror at dristige tilbudsreformer vil sette landet inn på en ny bane for høyere vekst.

Selv om det ikke er en dårlig ambisjon, har hun ikke presentert en overbevisende strategi for å levere den. Snarere ser hun ut som en populistisk statsminister som liker konfrontasjon. I følge medieoppslag er hun klar til å erklære Kina for et “trussel” og har stilt spørsmål ved Storbritannias “spesielt forhold” med USA. Hun går også hardt ut mot EU. I mellomtiden har Truss sagt at hun ønsker å endre BoEs mandatsom skal levere prisstabilitet.

BILLIONER HER, BILLIONER DER

Frem til nå har Storbritannia vært midt i den europeiske flokken når det gjelder finanspolitikk. Statsgjeld var 100 % av BNP ved utgangen av første kvartal, ikke langt over EUs 88 %. Siden september i fjor hadde Storbritannia tildelt 1,6 % av årlig økonomisk produksjon for å dempe forbrukere og bedrifter fra energikrisen, omtrent det samme som Tyskland og Frankrike, ifølge Bruegel, den Brussel-baserte tenketanken.

Det er fortsatt uklart hvilken ekstra hjelp Truss vil gi for å støtte mennesker med økende energiregninger denne vinteren. Men det blir dyrt. Bare å støtte husholdninger kan toppe 50 milliarder pund i løpet av det neste året, eller rundt 2 % av BNP. Å hjelpe bedrifter ville kreve enda en megapakke. Hvis gassprisene holder seg høye nå som Russland har suspendert enkelte gassleveranser til Europa på ubestemt tid, kan regjeringen møte lignende kostnader vinteren etter og utover.

Denne redningspakken kan ende opp med å være omtrent på linje med resten av Europa. Tyskland annonsert en energipakke på 65 milliarder euro i helgen. Forskjellen er imidlertid at Truss samtidig vil kutte skatter på sysselsetting og reversere en planlagt økning i selskapsskatten, som koster minst 30 milliarder pund i året. Og hun ser ikke ut til å ville kutte utgifter for å kompensere.

Truss er også død satt mot finansierer støttepakken hennes via uventede skatter på energiselskaper. Dette er en tapt mulighet siden sektoren er satt til overfortjeneste på opptil 170 milliarder pund i løpet av de neste to årene, ifølge en beregning fra det britiske finansdepartementet rapportert av Bloomberg.

Høy inflasjon kan hjelpe regjeringen ved å senke gjeld-til-BNP-forholdet. Men dette er ikke så mye av et komme-ut-av-fengsel-fritt-kort som det er for noen andre land, fordi en fjerdedel av britisk statsgjeld er knyttet til stigende priser og litt over en tredje er kjøpt av BoE.

MONETÆR SKYLDSPILL

Et område hvor Storbritannia allerede er en uteligger, er at prisene stiger raskere enn i andre gruppe på syv land. Inflasjonen steg til 10,1 % i juli, og Citigroup-analytikere nylig spådd den kan nå 18,6 % tidlig neste år.

Som et resultat vil BoE måtte heve rentene kraftig for å gjenopprette prisstabilitet. Det er også tenkt å starte selge statsobligasjoner senere denne måneden. Disse trekkene vil neppe glede Truss. Ikke bare vil de forsterke resesjonen og ramme kjernevelgerne hennes; de vil gjøre det vanskeligere å finansiere en finanspolitisk bonanza.

Dette kan føre til ytterligere konfrontasjon mellom Truss og BoE. Selv om mange investorer er enige om at sentralbanken har vært trege med å nappe inflasjonen i knoppen, er prioriteringen nå å få prisene under kontroll. Finansmarkedene vil ikke sette pris på noe som ser ut som å tukle med BoEs uavhengighet.

BREXIT ELEFANT

Truss kan også provosere frem en handelskrig med EU om Nord-Irland. Hennes forgjenger Boris Johnson ble enige om en avtale i 2019 som tillater kontroll av varer som passerer fra Storbritannia til Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Regjeringen har siden forsøkt å endre den såkalte protokollen, men EU har insistert på at den er en integrert del av den samlede brexit-skilsmisseavtalen.

Mens Johnson ofte kastet problemet ut i det lange gresset, ser det ut til at Truss ønsker å bringe konflikten på spissen. Selv om hun motsatte seg Brexit i folkeavstemningen i 2016, har Truss nå entusiasmen til en konvertitt. For å bli statsminister måtte hun også beile til de harde brexit-tilhengerne i partiet hennes.

Det ville være fornuftig for begge sider å forhandle frem en avtale. Men de er så ideologisk forankret at dette blir vanskelig. Det vil ikke være mye velvilje, etter at Truss nylig sa at hun var usikker på om Emmanuel Macron, den franske presidenten som er den mektigste stemmen i EU, var en venn eller fiende.

Sagaen vil trolig ta flere måneder å spille ut – og det er mulig at Truss toner ned retorikken hennes nå hun sitter ved makten. Men hvis hun suspenderer deler av protokollen, vil trolig EU gjøre det samme med sin handelsavtale med Storbritannia, noe som ytterligere skader eksporten og øker inflasjonen.

Inntil nylig så investorer på Storbritannia som en del av den europeiske pakken. Både pundet og euroen har falt kraftig mot amerikanske dollar i år – og statsobligasjonsrentene har økt over hele verden. Men det er nå de første tegnene på rystelser som er spesielt fokusert på Storbritannia. Yieldspreaden mellom britiske og tyske 10-årige statsobligasjoner har økt med 0,3 prosentpoeng den siste måneden. I løpet av de siste 10 dagene har pundet falt rundt 2 % mot euroen.

En cocktail av spesielt løs finanspolitikk, angrep på sentralbanken og konflikt med EU kan få Storbritannia til å virke som en uteligger. Investorer kunne da slå både pundet og giltene hardt.

Følg @Hugodixon på Twitter

KONTEKSNYHETER

Liz Truss vant 5. september Det konservative partiets lederkonkurranse og vil bli Storbritannias nye statsminister, og erstatter den avsatte Boris Johnson.

Truss, tidligere utenrikssekretær, fikk 57,4 % av stemmene i stemmeseddelen til partiets medlemmer.

Redigering av Peter Thal Larsen og Oliver Taslic

Våre standarder: Thomson Reuters Trust-prinsipper.

Uttrykte meninger er forfatterens. De gjenspeiler ikke synspunktene til Reuters News, som under tillitsprinsippene er forpliktet til integritet, uavhengighet og frihet fra partiskhet.