Tyskland, EU er vanskelige vertskap for Ukrainas gjenoppbyggingskonferanse – POLITICO

BERLIN – Tyskland og EU vil være vertskap for en samling tirsdag om hvordan man kan gjenoppbygge Ukraina etter Russlands aggresjon, men Kiev burde ikke få opp håpet – møtet vil neppe levere noe konkret.

Sentrale spørsmål om Ukrainas fremtid, inkludert hvem som skal betale for gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet og hvordan EU-nasjoner og Kievs andre allierte vil dele regningen, vil ikke bli besvart.

Konferansen i Berlin vil faktisk ikke inkludere noe “forpliktende segment” og “det vil ikke være noen politiske avtaler godkjent” på dagen, ifølge en spørsmål og svar fra den tyske regjeringensom er vertskap i sin egenskap som president for G7-gruppen av industrialiserte nasjoner.

I stedet er målet å gi innspill “til de relevante politiske fora” på en uspesifisert dato, et “passende tidspunkt, som vil avgjøres politisk.”

“Selv om man alltid bør være forsiktig med historiske sammenligninger, er problemet her intet mindre enn å lage en ny Marshall-plan for det 21. århundre,” Tysklands kansler Olaf Scholz og kommisjonspresident Ursula von der Leyen skrev i et essay publisert i den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitungs mandagsutgave.

De to beskrev gjenoppbyggingen av Ukraina som en «generasjonsoppgave som må begynne nå».

Vanvittig for vertene er det Tysklands tilbakeholdenhet som ligger bak mye av det langsomme tempoet i EU-hjelpen til Ukraina.

«Europa er ikke der. Ingen ønsker å snakke om det, sier Jacob Kirkegaard, seniorstipendiat ved German Marshall Fund i USA og Peterson Institute, to tenketanker.

Tabuer

Samlingen kommer mens Europa står overfor press for å balansere ut amerikansk militærhjelp til Ukraina ved å ta ledelsen når det gjelder økonomisk og humanitær bistand, spesielt i lys av Kievs EU-kandidatstatus.

“Dette er konferansen om hvordan vi skal ta opp gjenoppbyggingen,” sa von der Leyen fredag. “De beste ekspertene over hele verden vil bli med og diskutere hvordan man best kan tilnærme seg denne rekonstruksjonsprosessen teknisk, men også økonomisk.”

Men det er ingen politisk vilje til å spikret opp sentrale spørsmål.

Et stort tabu er når gjenoppbyggingen skal starte. Europeiske regjeringer er motvillige til å øse skattebetalernes penger til å gjenoppbygge et land i krig hvis det er en sjanse for at investeringer i energi, jernbane og annen infrastruktur kan bli ødelagt.

“Hele spørsmålet om gjenoppbygging er noe som bare kan starte når det er fred,” sa EUs budsjettkommissær Johannes Hahn til POLITICO i september.

Men ukrainere og internasjonale finansinstitusjoner, som Verdensbanken og Den europeiske investeringsbanken, er uenige.

De argumenterer for at gjenoppbyggingen bør starte raskt for kritisk infrastruktur i deler av landet som er minst utsatt for krigen. Jo lenger det internasjonale samfunnet venter med å finansiere gjenoppbyggingen, advarer de, jo større blir den endelige regningen.

“Vi må fortsette å støtte Ukraina med midler til budsjettet, fordi vår erfaring er at hvis du ikke gjør det … vil du ende opp med større fattigdom, tøffere levebrød, og faktisk utvinning ville bli vanskeligere og dyrere,” Anna Bjerde, visepresident for Europa og Sentral-Asia i Verdensbanken, fortalte POLITIK.

Et annet tema som snakkes om i rolige toner er hvor mye gjenoppbyggingen vil koste. Verdensbanken estimerte i september 350 milliarder dollar totalt, hvorav 105 milliarder dollar på kort sikt for å finansiere de fleste umiddelbare behov. Men det er liten vilje til å snakke konkrete tall eller hvordan man deler regningen.

Byrdedeling

Fordelingen av bistanden som er gitt så langt reflekterer dårlig for EU, som likevel hevder å lede gjenoppbyggingsprosessen.

Von der Leyen sa fredag ​​at Europa har gitt over 19 milliarder euro i økonomisk bistand til Ukraina siden krigen startet (inkludert rundt 12,4 milliarder euro fra EU-institusjoner og 7,2 euro bilateralt fra EU-land). Men bare under 7 milliarder euro har blitt utbetalt til dags dato, hvorav de fleste er lån, sa en talsperson for kommisjonen.

Dette sammenlignet med 8,5 milliarder dollar i tilskudd fra USA, i henhold til det ukrainske finansdepartementet.

Bistanden har også gått tregt. Av 9 milliarder euro i makrofinansiell bistand lovet tilbake i mai har bare en tredjedel nådd Kiev, og ingen nye løfter forventes å finne sted i Berlin, ettersom EU-landene ennå ikke har underskrevet en €18 milliarder budsjettmessig livline for 2023.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy fredag kalt på EU-ledere til å “nå en prinsipiell avtale om å gi denne bistanden til vår stat allerede i dag,” og beklaget at “så langt har vi mottatt null fra disse midlene. Og de er livsviktige.”

Hindringene for å levere bistanden skyldtes i stor grad Berlins motvilje mot å gi budsjettgarantier for subsidierte EU-lån, og argumenterte for at det burde gis tilskudd i stedet. Mens Berlin til slutt brøt, forårsaket spyttet betydelige forsinkelser som ukrainske og amerikanske tjenestemenn har kalt “uakseptabelt.”

Tyskland er fortsatt gjenstridig. På sitt toppmøte forrige uke, EU-ledere kalt for «rettidig avsetning» av de siste 3 milliarder euro som forfaller før utgangen av 2022.

Men i kommentarer til utkastet til toppmøtekonklusjoner, sett av POLITICOba Tyskland om at ordet “speedy” ble fjernet, mens det la til ordlyd relatert til “rettferdig byrdedeling” med andre internasjonale partnere – og antydet at Berlin ikke ønsker at EU ensidig skal støtte opp Ukrainas budsjett.

Dessuten anslår Ukraina at dets månedlige budsjettgap er 5 milliarder dollar, et beløp bekreftet av Det internasjonale pengefondet. Men i samtaler med kommisjonen har tyske tjenestemenn reist tvil om Kievs vurdering av sine egne behov, sa flere EU-tjenestemenn til POLITICO.

Den tyske regjeringen svarte ikke på en forespørsel om kommentar.

Det er sant at Tyskland ga et bilateralt tilskudd på €1 milliard til Ukraina, og forpliktet seg til å gi omtrent det samme beløpet i humanitær og militær bistand, for totalt €3,3 milliarder lovet, i henhold til det Tyskland-baserte Kiel-instituttet – mer enn noe annet EU-land.

Men når man ser på landets bistand sammenlignet med størrelsen på økonomien, blir Berlins bidrag overskygget av fattigere og mindre land, inkludert Polen og Litauen, som lovet nesten et halvt prosentpoeng av sitt BNP til Ukraina hver, samt Estland og Latvia, som topper diagrammet med nesten ett prosentpoeng av BNP.

Til sammenligning utgjør Berlins forpliktelser 0,085 prosent av BNP.

“De kan ikke, som vert, og spesielt ikke som Tyskland, bare finne på ingenting,” sa Kirkegaard, tenketanken.

America Hernandez bidro med rapportering.