Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz la ned motstanden mot et EUs gasspristak etter toppmøtesamtaler sent på kvelden med sikte på å dempe energikrisen som henger over unionens økonomi.
EU-ledere ble enige om å støtte videre arbeid mot et tak som «umiddelbart vil begrense episoder med overdrevne gasspriser» – men med store forbehold rettet mot å lette Berlins frykt for at markedsintervensjoner kan sette forsyningssikkerheten i fare.
Kompromisset er en lettelse for EU-land inkludert Italia, Frankrike, Spania og Belgia, som lenge har krevd et tak på gassprisene som hjørnesteinen i arbeidet med å lindre smerten skyhøye energikostnader etter Russlands krig i Ukraina.
Charles Michel, presidenten for Det europeiske råd, sa tidlig fredag morgen at blokkens 27 ledere hadde kommet til en avtale som ville få prisene ned. “Jeg er overbevist om at virkningene snart vil bli sett,” sa han til journalister. “Fordi jeg tror at vi sendte et tydelig signal til markedene om at vi er klare til å handle sammen, at vi er i stand til å handle sammen.”
Scholz, som hadde begynt torsdag med en tale til Forbundsdagen som skisserte sin motstand mot et pristak, innrømmet etter toppmøtet: «Det er fornuftig.»
“Vi har diskutert muligheten for å begrense prisstigninger,” sa Scholz. “Det er fortsatt mye konkret arbeid å gjøre der.”
Ifølge toppmøtets konklusjoner slått ut over 11 timer med samtaler, ber lederne om det Brussel «haster» arbeid med en «midlertidig dynamisk priskorridor for naturgasstransaksjoner».
Det vil også være en mekanisme for å begrense prisen på gass som brukes til elektrisitetsproduksjon – en metode som allerede brukes i Spania og Portugal for å begrense energiregningen.
Dokumentet sa også at medlemslandene ble enige om å forfølge felles kjøp av gass, utvikling av et nytt benchmark for gasspriser, og å eskalere innsatsen for å kutte gassetterspørselen.
Pristakene kan imidlertid bare implementeres hvis visse betingelser fastsatt av EU-kommisjonen er oppfylt, heter det i teksten. Disse inkluderer ikke å sette forsyningssikkerheten i fare og ikke øke forbruket av gass som følge av lavere priser.
Kommisjonens foreslåtte nødpristaksmekanisme vil begrense prisstigninger på den nederlandske titteloverføringsfaciliteten, EUs viktigste benchmark for gasspriser.
“Vi er glade for prosessen og beslutningene vi har tatt,” sa den belgiske statsministeren Alexander De Croo.
Noe av grunnen til Tysklands tidligere motvilje mot å omfavne pristak er frykten for at de vil risikere å avlede gass til andre land som tilbød en høyere pris, og undergrave europeiske forsøk på å støtte opp forsyninger ettersom Russland kutter eksporten til blokken etter invasjonen av Ukraina.
Men da han deltok på det som sannsynligvis vil bli hans siste toppmøte som italiensk statsminister, ba Mario Draghi om hastetiltak for å begrense risikoen for resesjon og fragmentering i det indre markedet.
Importen fra Russland utgjorde 40 prosent av EUs gassforsyning i 2021, men har falt til rundt 9 prosent de siste ukene ettersom Moskva i økende grad har presset på forsyninger for å gjengjelde sanksjoner fra Europa.
Ved ankomst til toppmøtet sa Emmanuel Macron, den franske presidenten: «Jeg tror det ikke er bra – verken for Tyskland eller Europa – at [Germany] isolerer seg.»
En rekke medlemsland har også oppfordret Brussel til å foreslå ekstra finansiering på EU-nivå for å lette krisen og fremskynde blokkens forsøk på energiuavhengighet fra Russland, et fremstøt som støttes av kommisjonspresident Ursula von der Leyen.
Tysklands 200 milliarder euro støttepakke for bedrifter og husholdninger har blitt kritisert for å bruke fiskal ildkraft som mange mindre medlemsland mangler og potensielt forvrenge det indre markedet.
Ytterligere rapportering av Sam Jones i Berlin, Leila Abboud i Paris og Andy Bounds i Brussel