Ukrainas regjering trenger å revidere sin skatte- og utgiftspolitikk eller risikere en økonomisk krise som kan “forkrøple dens evne til å opprettholde krigsinnsatsen”, ifølge en gruppe ledende økonomer.
Med inflasjonen rasende til mer enn 20 % og en gjeldskrise på vei, må president Volodymyr Zelenskiy innføre reformer for å stabilisere økonomiens vaklende grunnlag, advarte de.
“Ukrainas overlevelse – og Europas fremtid – står på spill,” sa økonomene, og la til at “ekstraordinære utfordringer må matches av ekstraordinær politikk og ekstraordinær støtte fra Ukrainas internasjonale partnere”.
Tiltak for å utvide antallet personer som betaler skatt vil forbedre regjeringens økonomi, mens større koordinering mellom sentralbanken og finansdepartementet vil støtte valutaen, sa gruppen.
De anbefalte også anti-korrupsjonstiltak for å begrense mengden kontanter som lekker ut av økonomien, og hjelpe regjeringen med å takle kostnadene ved en lang krig.
Etter at russiske styrker invaderte Ukraina i februar, implementerte Kiev en rekke økonomiske nødtiltak for å takle forstyrrelsene og ekstra militærkostnader. Mens utenlandske regjeringer har finansiert og levert militær maskinvare og trening for å støtte krigsinnsatsen, har Kiev finansiert det meste av sin innenrikspolitikk ved å trykke den lokale valutaen, hryvnia, og utsette betalinger på 20 milliarder dollar i utenlandsgjeld.
Ni økonomer som jobber for et akademisk nettverk av økonomer, Center for Economic Policy Research, som inkluderer det tidligere internasjonale pengefondets (IMF) økonomiske rådgivere Simon Johnson, Barry EichengreenMaurice Obstfeld og Kenneth Rogoff, sa at nødtiltakene hadde gått sin gang og at Ukraina måtte ta i bruk en mer strategisk tilnærming.
Ratingbyrået Moody’s har spådd at Ukrainas budsjettunderskudd vil nå 22 % av BNP i år – 50 milliarder dollar – og tvinge regjeringen til å trykke penger for å fylle gapet.
En nylig devaluering av hryvniaen har ikke klart å lette presset fra internasjonale investorer som har sett at “moralsk støtte til Ukraina bare delvis oversetter seg til en sterk finansiell livline”.
An økning i sentralbankens basisrente til 25 % har på samme måte ikke klart å skape tillit til styringen av økonomien.
Økonomene sa at regjeringen burde slutte å stole på sentralbanken for å trykke penger og begynne å skattlegge rike ukrainere og selge krigsobligasjoner til vanlige borgere. Ukraina har en flat personskatt på 18 %. En militæravgift innført i 2015 gir ytterligere 1,5 prosentpoeng.
“Hvis regjeringen ikke kan gjøre disse skattene progressive, kan den innføre et progressivt “krigstillegg”. For eksempel vil tillegget kun gjelde inntekt eller kapital over en viss terskel som kan være lettere å akseptere politisk og som kan rulles tilbake etter krigen», heter det i rapporten.
G7 og EU har kunngjort offisielle finansieringsforpliktelser til Ukraina verdt 29,6 milliarder dollar. Imidlertid skal landets allierte og internasjonale finansinstitusjoner bare ha utbetalt 12,7 milliarder dollar.
Økonomenes rapport faller sammen med analyse fra Verdensbanken, EU og Kiev som viser krigens innvirkning på Ukrainas struktur og hvordan invasjonen har skadet infrastrukturen, utdanningssystemet, helsesektoren og presset opp fattigdomsnivået.
Fra 1. juni hadde direkte skader nådd mer enn 97 milliarder dollar, sa de, med bolig, transport, handel og industri som de mest berørte sektorene. Forstyrrelser i økonomien forventes å koste ytterligere 252 milliarder dollar i år, og redusere Ukrainas BNP med 15,1 % og øke andelen mennesker i fattigdom fra 2 % til 21 %.
«I de neste 18–36 månedene vil det være behov for rundt 105 milliarder dollar [from internal sources of finance and external donors] for å møte de mest presserende behovene, heter det i rapporten.
Økonomenes rapport foreslår å utvide skattegrunnlaget og øke skattesatsene for å overleve konfliktperioden, og påpeker at regjeringer i krigstid alltid har gjort det.
Å gå bort fra en fast valuta vil også lette presset på sentralbanken for å gjenta julis 25 % devaluering. En valuta med høy verdi oppmuntrer bedrifter til å stole på import, noe som øker et allerede stort underskudd på handelsbalansen. Imidlertid kan en frittflytende valuta være svært volatil på bakgrunn av gyngende nyheter om gjennomføringen av krigen.
Mer kontroversielt argumenterer forfatterne for at markedskreftene bør bli en større del av Ukrainas høyt regulerte økonomi. De sa at regjeringens akilleshæl var vedvarende korrupsjon og en skjult, ubeskattet næringssektor som ville være vanskelig å reformere ved bruk av eksisterende institusjoner, og la til: «For dette formål bør målet være å forfølge omfattende radikal deregulering av økonomisk aktivitet, unngå priskontroll, og legge til rette for en produktiv omfordeling av ressurser.”
Kiev har nylig begynt å selge sin overskuddselektrisitet til EU for å generere utenlandsk valuta etter en løsnede begrensninger på generatorer. Den har også satt i gang reformer av arbeidsmarkedet som tillot bedrifter å “si opp arbeidere relativt enkelt og ensidig suspendere elementer av arbeidskontrakter”. Arbeidere som ønsker å flytte jobb trenger ikke lenger å gi arbeidsgiveren forhåndsvarsel.