USA sier de har nådd en “delt visjon” om partnerskap med nasjoner på Stillehavsøyene, inkludert nye løfter om amerikansk bistand, ettersom bekymringen øker for Kinas økende innflytelse i regionen.
Onsdag startet USA sitt første personlige toppmøte noensinne med ledere fra rundt et dusin øynasjoner som spenner over store strekninger av Stillehavet.
USAs president Joe Biden vil levere kommentarer til Pacific Island-ledere ved utenriksdepartementet på torsdag, og deretter arrangere en middag i Det hvite hus.
“Vi har kommet sammen rundt en erklæring om partnerskap mellom USA og Stillehavet,” sa USAs utenriksminister Antony Blinken mens han holdt opp et dokument under onsdagens arbeidslunsj med Stillehavsledere ved utenriksdepartementet.
Men det endelige språket i en rapportert 11-punkts felleserklæring blir fortsatt hamret ut.
Salomonøyene sendte et diplomatisk notat til det regionale Pacific Islands Forum der de kunngjorde at de ikke ville signere erklæringen under den høyprofilerte samlingen.
Erklæringen, som ble utarbeidet etter flere uker med forhandlinger mellom nasjoner i Stillehavsøyene og tjenestemenn i Biden-administrasjonen, dekker spørsmål som å praktisere bærekraftig utvikling, takle klimaendringer og bevare sikkerheten til Stillehavsregionen og dens handel.
Men notatet fra Salomonøyene sier at regjeringen og parlamentet trenger mer tid til å studere erklæringen. Statsminister Manasseh Sogavare er imidlertid i Washington og deltar i toppmøtet, sa en høytstående tjenestemann i administrasjonen.
Blinken kunngjorde onsdag at USA vil bidra med 4,8 millioner dollar til et nytt program kalt Resilient Blue Economies som vil styrke levebrødet i havet på Stillehavsøyene ved å støtte bærekraftig fiskeri, akvakultur og turisme.
“Pacific Islanders er generelt mer interessert i samtalen enn i de umiddelbare resultatene fra toppmøtet,” sa Brian Harding, seniorekspert på Sørøst-Asia for US Institute of Peace.
Harding sa til VOA onsdag at «noen ledere har forståelig nok sett på at den felles erklæringen har blitt forhastet og til slutt ser etter om USA vil følge opp sine forpliktelser og være konsistente med deres engasjement fremover».
Andre eksperter sa at denne ukens toppmøte bøter på det noen ser på som Washingtons uoppmerksomhet overfor nasjoner på Stillehavsøyene.
En høytstående tjenestemann i Biden-administrasjonen sa at under toppmøtet vil Det hvite hus frigi «en spesifikk Stillehavsstrategi for første gang». USA planlegger også å utvide sine diplomatiske oppdrag fra seks til ni over Stillehavet.
“Dette er en del av vår innsats for å styrke USAs forhold til en del av verden som ærlig talt har blitt litt neglisjert i det siste,” sa Chris Johnstone, seniorrådgiver ved det Washington-baserte Center for Strategic and International Studies.
“Dette er viktige land, massevis av ressurser, inkludert i fiskeri, og en del av verden hvor det er økende bekymring for kinesisk innflytelse, Folkerepublikken Kinas innflytelse,” sa Johnstone til VOA, og la til at Kina har forsøkt å etablere militære relasjoner med noen av dem.
Onsdag var Blinken vertskap for ledere og høytstående embetsmenn til lunsj. Den amerikanske klimautsendingen John Kerry var vertskap for en sesjon for å diskutere prioriteringer for landene på Stillehavsøyene som inkluderer innsats for klimamotstandskraft og transformasjon av ren energi.
Onsdag kveld ble Pacific Island-ledere invitert til US Coast Guard-hovedkvarteret for en middagsdiskusjon om muligheter for å forbedre maritim sikkerhet og motvirke ulovlig, urapportert og uregulert fiske.
Salomonøyenes avslag på å signere erklæringen kommer bare fem måneder etter at de signerte en sikkerhetsavtale med Kina, noe som vekker bekymring i USA og Australia for at Beijing vil etablere en militær tilstedeværelse på øyene, som ligger mindre enn 2000 kilometer fra Australia.
Et avtaleutkast som hadde dukket opp på sosiale medier inkluderte en bestemmelse som kunne tillate Beijing å sende væpnet politi og soldater til Salomonøyene, samt basere sine marineskip utenfor øynasjonens kyst.
Statsminister Sogavare insisterte på at han ikke ville tillate opprettelsen av en kinesisk militærbase, og sa at avtalen i stedet ville bidra til å gi innenlandsk sikkerhet.
En amerikansk delegasjon sendt til Honiara klarte ikke å fraråde Sogavare å signere sikkerhetspakten med Kina.
Tidligere denne måneden suspenderte Marshalløyene samtalene med amerikanske tjenestemenn om å fornye de to landenes strategiske partnerskap, og protesterte mot det de oppfatter som USAs unnlatelse av å ta tak i helse- og miljøpåvirkningene fra amerikanske kjernefysiske tester i regionen på 1940- og 1950-tallet.
“Kjernefysiske arv-spørsmål er et stort kneblepunkt i et ellers veldig nært forhold,” sa Harding.
Visepresident Kamala Harris fortalte Pacific Islands Forum i juli at USA planlegger å utnevne en utsending til forumet og åpne nye ambassader i Tonga og Kiribati som en del av et løfte om at USA vil øke sin diplomatiske og økonomiske støtte til Stillehavsregionen. Hun kunngjorde også at administrasjonen hadde bedt om 60 millioner dollar i året fra den amerikanske kongressen som ville tredoble dagens finansiering for fiskerihjelp, havbevaring og klimamotstandsprosjekter for regionen.
Noe informasjon for denne rapporten kom fra Reuters.