I mellomtiden sa utenriksminister Antony Blinken i en uttalelse onsdag at USA vil øke «sikkerhetshjelpen» til Haitis nasjonale politi «for å styrke deres kapasitet til å motvirke gjenger og gjenopprette et stabilt sikkerhetsmiljø».
De amerikanske tjenestemennene som orienterte journalister nektet å nevne hvilke haitiske tjenestemenn som ville få visumet deres tilbakekalt eller hvor mange som ville bli berørt, og la bare til at tiltaket også gjelder deres nærmeste familiemedlemmer.
De amerikanske tjenestemennene sa også at regjeringen samarbeider med Mexico om en FN-resolusjon som foreslår spesifikke sanksjoner og ytterligere tiltak for å møte de mange utfordringene Haiti står overfor.
Tjenestemennene nektet å si hvordan den kommende bistanden vil bli fordelt, selv om de bemerket at den amerikanske kystvakten vil sette inn en stor kutter på forespørsel fra lokale tjenestemenn. De nektet også å si når, hvordan og hva slags sikkerhet og humanitær bistand som vil bli utplassert, og la bare til at forsyninger som blekemiddel, vannkanne og orale rehydreringssalter vil bli distribuert midt i kolerautbruddet.
Fra søndag hadde myndighetene i Haiti rapportert om 18 dødsfall og mer enn 260 mistenkte tilfeller av kolera i Port-au-Prince og områdene rundt.
“Kolera har kommet midt i alvorlig pågående sosial og politisk uro,” sa Dr. Carissa Etienne, direktør for Pan American Health Organization, og la til at situasjonen kompliserer “innsatsen for å gi humanitær hjelp og svare på utbruddet.”
Etienne advarte onsdag om at tilfeller sannsynligvis er betydelig høyere enn det som blir rapportert fordi de er konsentrert i områder som er berørt av eskalerende gatevold og gjengaktivitet.
USAs assisterende sekretær for anliggender på den vestlige halvkule, Brian Nichols, fløy til Haiti onsdag og skulle etter planen møte politikere og sivilsamfunnsledere, inkludert statsminister Ariel Henry og en fremtredende gruppe som har presset på for å lede en to-årig overgangsregjering og avviste Henrys begjæring om utenlandske tropper.
Nichols ble ledsaget av den militære nestlederen for forsvarsdepartementets sørkommando, seniorrådgivere i Det hvite hus og andre tjenestemenn.
Reisen kommer bare dager etter at Henry ba om umiddelbar utplassering av utenlandske tropper for å hjelpe med sikkerhet. Gjenger har blokkert et stort drivstofflager og protester mot Henry har bidratt til problemene.
“Delegasjonen vil vurdere hvordan den amerikanske regjeringen kan fortsette å gi ulike former for bistand og fremme ansvarlighet for de som er ansvarlige for kriminelle handlinger,” sa det amerikanske utenriksdepartementet.
Siden i fjor har USA gitt Haiti mer enn 170 millioner dollar i humanitær bistand og ytterligere 90 millioner dollar for å styrke Haitis nasjonale politi. Men avdelingen er fortsatt underbemannet og har begrensede ressurser til å bekjempe gjenger som har blitt mektigere siden president Jovenel Moïse ble myrdet i juli 2021.
FNs sikkerhetsråd skal etter planen diskutere Henrys forespørsel senere denne måneden. I et brev sendt til rådet søndag som ble sett av Associated Press, tilbød FNs generalsekretær António Guterres flere alternativer, inkludert en hurtigaksjonsstyrke.
Det var ikke klart om FN eller enkeltland eller begge ville sende tropper under en slik plan.
Tirsdag sa talsmann for utenriksdepartementet, Ned Price, at den amerikanske regjeringen gjennomgikk Henrys forespørsel med internasjonale partnere «for å finne ut hvordan vi best kan bidra til å fjerne sikkerhetsbegrensninger for medisinske og humanitære tiltak for å stanse spredningen av kolera».
En måned har gått siden en av Haitis mektigste gjenger omringet en sentral drivstoffterminal i hovedstaden Port-au-Prince, og hindret distribusjon av rundt 10 millioner liter bensin og diesel og mer enn 800 000 liter parafin lagret på stedet.
I tillegg har demonstranter sperret gater i hovedstaden og andre større byer for å kreve Henrys avgang. Prisene har steget siden statsministeren forrige måned kunngjorde at administrasjonen hans ikke lenger hadde råd til å subsidiere drivstoff.
På mandag sa Price at den amerikanske regjeringen ønsker “å være forsiktig og ansvarlig med tanke på hvordan en slik handling kan se ut.”
Associated Press-skribent Gisela Salomón i Miami bidro.