I november i fjor lanserte IBM sin 127-qubit Eagle, og overgikk Kinas 113-qubit Jiuzhang for å bli verdens raskeste kvantedatamaskin. Nå risikerer Kina å falle lenger bak i kvanteberegningskappløpet, ettersom USA angivelig veier nye eksportkontroller på teknologien som endrer spill.
Hvis det nye forbudet implementeres, vil det være rettet mot kvantedatabehandling, kunstig intelligens-programvare og andre nye teknologier som kan ha sikkerhetsimplikasjoner i forhold til Kina. Forbudet vil markere en neste salve på Biden-administrasjonens trekk 7. oktober for å blokkere eksport av avanserte brikker og avansert utstyr til Kina.
Bloomberg rapporterte at amerikanske industrieksperter nå vurderer de potensielle parameterne for restriksjonene, som fortsatt er foreløpige, og at amerikanske allierte blir konsultert. Analytikere sier at ethvert slikt forbud vil ytterligere motvirke Kina, som protesterte sterkt mot forbudene fra 7. oktober, og kan sette de to rivalene på en farlig kollisjonskurs.
Kinesiske mediekommentatorer sier at USA har som mål å styrke innsatsen for å bremse Kinas utvikling innen nye teknologier, der de to strategiske rivalene kjemper for å lede an. Kommentatorene mistenker at USA ikke bare vil blokkere Kina fra å skaffe viktige kvantedatabehandlingsdeler og programvare, men også tvinge andre land til å opprettholde forbudene.
USA legger ikke skjul på hvordan de ser på den nye og sensitive teknologien.
Det sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan en tale forrige måned på teknologi, konkurranseevne og nasjonal sikkerhet at “databehandlingsrelaterte teknologier, inkludert mikroelektronikk, kvanteinformasjonssystemer og kunstig intelligens” som blant utviklingen “sett til å spille en overordnet betydning i løpet av det kommende tiåret.” Han bemerket også viktigheten av eksportkontroll for å “opprettholde et så stort forsprang som mulig” over rivaler.
For tiden investerer Alphabets Google, Intel, Microsoft og IBM tungt i kvantedatabehandlingsprosjekter. Andre store aktører i sektoren inkluderer USA-baserte IonQ og japanske Fujitsu Ltd.
Kvantedatamaskiner markerer, vel, et kvantesprang over hastigheten og kraften til nåværende superdatamaskiner.
Det betyr at de sannsynligvis vil være i stand til å knekke og omgå krypteringsteknologiene som brukes for å sikre dagens datakommunikasjon. Mer generelt forventes teknologien å slippe løs bølger av ny innovasjon som vil revolusjonere industri, kommunikasjon og, avgjørende, forsvar.
Den 15. september undertegnet USAs president Joe Biden en eksekutiv ordre som oppfordrer det amerikanske finansdepartementets komité for utenlandske investeringer i USA (CFIUS) for å sikre mer robust vurdering av utviklende nasjonale sikkerhetsrisikoer.
Det som ellers kan se ut til å være en økonomisk transaksjon utført for kommersielle formål, kan faktisk utgjøre en uakseptabel risiko for USAs nasjonale sikkerhet når det utføres med utenlandske motstandere eller land av spesiell bekymring, i henhold til Executive Order.
Den sa at komiteen burde vurdere transaksjonens effekt på motstandskjeden i USA og nasjonal sikkerhet på tvers av mikroelektronikk, AI, bioteknologi og kvantedatabehandling.
Biden-administrasjonen jobber nå med en utgående investeringsvurderingsmekanisme som vil granske penger som går til visse kinesiske teknologier, og nye kvantedatabehandlings- og kunstig intelligenskontroller kan inkluderes, ifølge en anonym kilde sitert av Bloomberg.
Biden har sagt at de nye fortauskantene som ble avduket av det amerikanske handelsdepartementets Bureau of Industry and Security (BIS) 7. oktober allerede har blokkert Kinas tilgang til viktige amerikanske brikketeknologier. De fortauskanter har også begrenset hvordan amerikanske statsborgere og innbyggere får lov til å jobbe og samarbeide med kinesiske teknologifirmaer.
Secrss.com, et Shanghai-basert forskningsinstitutt, bemerket i flere artikler i år at kvanteberegning kan brukes i databehandling, kommunikasjon, navigasjon, kraft og militær forsvarsindustri. Den sa at kvantedatabehandling hadde potensial til å endre resultatene av fremtidige kriger.
En artikkel sa at kvantedatamaskiner kan brukes til å starte cyberkrigføring ved å dekode passord og omgå kryptering som brukes på gjeldende digitale datamaskiner. Den sa at kvantedatabehandlingsteknologier også kan brukes til å navigere droner og ubåter.
En annen artikkel, som siterer en rapport i European Physical Journal, sa en like mye som radar ville bli skutt opp en dag og brukt i romkrig.
Kina gjør sterke fremskritt på feltet i det nåværende åpne handelsmiljøet. 66-qubit Zuchongzhi 2, for eksempel, er angivelig 10 millioner ganger raskere enn Googles 55-qubit Sycamore.
I desember 2020 lanserte et forskningsteam fra University of Science and Technology i Kina ledet av forskeren Pan Jianwei Jiuzhang, en lysbasert eller fotonisk kvantedatamaskin som kan fungere ved romtemperatur. Det sies å være 10 milliarder ganger raskere enn Googles Sycamore.
I mai 2021 lanserte Pan og teamet hans Zuchongzhi 2, en superledende kvantedatamaskin som må fungere ved en temperatur nær absolutt null. Jiuzhang og Zuchongzhi 2s detaljer ble publisert i november i fjor av Physical Review Letters, et vitenskapelig tidsskrift fra American Physical Society.
Like etterpå overgikk IBMs Eagle Zuchongzhi 2 for å bli verdens raskeste superledende kvantemaskin, noe som understreket de to sidenes spirende rivalisering i arkivet.
Les: Nytt amerikansk brikkeforbud tar teknologikrig til neste nivå
Følg Jeff Pao på Twitter på @jeffpao3