Klimakrisen har drevet verden til randen av flere «katastrofe» vippepunkter, ifølge en stor studie.
Det viser fem farlige vippepunkter kan allerede ha blitt passert på grunn av 1,1 C med global oppvarming forårsaket av menneskeheten til dags dato.
Disse inkluderer kollaps av Grønlands iskappesom til slutt produserer en enorm havnivåstigning, den kollaps av en nøkkelstrøm i Nord-Atlanteren, forstyrrende regn som milliarder av mennesker er avhengige av for mat, og en brå smelting av karbonrik permafrost.
Ved 1,5 C oppvarming, den minste stigningen som nå er forventet, beveger fire av de fem vippepunktene seg fra å være mulig til sannsynlig, heter det i analysen. Også ved 1,5C blir ytterligere fem vippepunkter mulig, inkludert endringer til store nordlige skoger og tapet av nesten alle fjellbreer.
Totalt fant forskerne bevis for 16 vippepunkter, med de siste seks som krever at global oppvarming på minst 2C skal utløses, ifølge forskernes estimater. Vippepunktene vil tre i kraft på tidsskalaer som varierer fra noen få år til århundrer.
“Jorden kan ha forlatt en ‘trygg’ klimatilstand utover 1C global oppvarming,” konkluderte forskerne, med hele den menneskelige sivilisasjonen utviklet i temperaturer under dette nivået. Å passere ett vippepunkt er ofte sannsynligvis vil bidra til å trigge andre, produserer kaskader. Men dette blir fortsatt studert og ble ikke inkludert, noe som betyr at analysen kan utgjøre minimumsfaren.
Prof Johan Rockström, direktøren for Potsdam Institute for Climate Impact Research, som var en del av studieteamet, sa: «Verden er på vei mot 2-3C med global oppvarming.
“Dette setter jorden på kurs for å krysse flere farlige vippepunkter som vil være katastrofale for mennesker over hele verden. For å opprettholde levedyktige forhold på jorden og muliggjøre stabile samfunn, må vi gjøre alt vi kan for å unngå å krysse vippepunkter.»
Dr David Armstrong McKay ved University of Exeter, en hovedforfatter av studien, sa: “Det er virkelig bekymringsfullt. Det er grunn til sorg, men det er også fortsatt grunnlag for håp.
«Studien underbygger virkelig hvorfor Paris-avtalens mål om 1.5C er så viktig og må kjempes for.
«Vi sier ikke det, for vi kommer sannsynligvis til å treffe noen vippepunkter, alt er tapt og spillet er over. Hver brøkdel av en grad som vi stopper utover 1,5C reduserer sannsynligheten for å treffe flere vippepunkter.”
Nyere forskning har vist tegn på destabilisering i Amazonas regnskog, hvis tap ville ha “dypende” implikasjoner for det globale klimaet og det biologiske mangfoldet, så vel som Grønlands innlandsis og Golfstrømstrømmer som forskerne kaller den atlantiske meridionale veltende sirkulasjonen (Amoc).
En fersk rapport fra Intergovernmental Panel on Climate Change sa at risikoen for å utløse klimavippepunkter blir høy med 2C global oppvarming.
Analysen, publisert i tidsskriftet Science, vurderte mer enn 200 tidligere studier på tidligere vippepunkter, klimaobservasjoner og modelleringsstudier. Et vippepunkt er når en temperaturterskel passeres, noe som fører til ustoppelig endring i et klimasystem, selv om global oppvarming tar slutt.
De ni globale vippepunktene som er identifisert er: kollapsen av GrønlandVest-Antarktis og to deler av de østlige Antarktis-isene, den delvise og totale kollapsen av Amoc, Amazonas død, permafrostkollaps og tap av havis om vinteren i Arktis.
Vurderingen av Amazonas tippepunkt inkluderte ikke effektene av avskoging. “Kombinasjonen av oppvarmingen og avskogingen kan bringe dette mye tidligere,” sa Armstrong McKay.
Ytterligere syv vippepunkter ville ha alvorlige regionale effekter, inkludert dø-off av tropiske korallrev og endringer i den vestafrikanske monsunen. Andre potensielle vippepunkter som fortsatt undersøkes inkluderer tap av oksygen i havet og store endringer i den indiske sommermonsunen.
Forskerne definerer å krysse et vippepunkt som “mulig” når minimumstemperaturterskelen er passert og “sannsynlig” utover den sentrale terskelen.
Prof Niklas Boers, ved det tekniske universitetet i München, sa: “Anmeldelsen er en betimelig oppdatering av jordens potensielle tippeelementer, og trusselen om tippehendelser under ytterligere oppvarming er reell.”
Han la til at mye mer forskning var nødvendig for å begrense de kritiske temperaturterskelene, med gjeldende estimater fortsatt svært usikre.
Prof Thomas Stocker, ved Universitetet i Bern, sa: “Vitenskapen om vippepunkter er langt fra ferdig – den har knapt begynt – og mye bedre modeller er nødvendig for å løse spørsmålet [of] hvilket oppvarmingsnivå er kritisk for hvilket vippepunkt.”
En spesiell IPCC rapport om klimavippepunkter ble foreslått i mai av den sveitsiske regjeringen.
Prof Tim Lenton ved University of Exeter, en medforfatter av analysen, sa: “Siden jeg først vurderte vippepunkter i 2008, har listen vokst og vår vurdering av risikoen de utgjør har økt dramatisk.
“Vårt nye arbeid gir overbevisende bevis på at verden radikalt må akselerere avkarboniseringen av økonomien. For å oppnå det må vi trigge positive sosiale vippepunkter.”