Lawrence Krauss forteller Høyskolefiks i eksklusivt intervju DEI agenda skader STEM excellence
Lawrence Krauss er for tiden verdens mest fremtredende teoretiske fysiker som bruker tiden sin på å svare på noen av de vanskeligste spørsmålene menneskeheten står overfor i universet.
Likevel er det ett emne til og med Krauss, forfatter av New York Times bestselgende bok”Et univers fra ingenting,” blir forvirret av — hans jevnaldrende utmattelse for mangfold, rettferdighet og inkluderingsideologi.
Det hjelper ikke vitenskapen, sa han, og faktisk skader det den.
“Jeg har skrevet mange artikler om de absolutt latterlige måtene DEI er … håndhever latterlige forestillinger om både å holde folk ute av fysikk som burde være med, og prøver å forstyrre meritokrati og forstyrre [with] og ta over ansettelsesprosessen slik at merittering ikke er den avgjørende faktoren,” sa Krauss i sitt nylige Zoom-intervju med College Fix.
I et miljø der kritikk av DEI eller uttrykk for støtte til ytringsfrihet eller fortjeneste kan føre til offentlig tilbakeslag, sa Krauss at han kan se hvordan kollegene hans som er enige med ham, kanskje vil holde kjeft, “fordi reaksjonen er så ond.”
“Folk blir angrepet,” sa han. «Kolleger har skrevet til meg om å ha blitt personlig og brutalt angrepet bare for å ha bedt om en diskusjon. Det er skremmende og uheldig og selvfølgelig forferdelig for feltet.»
Men Krauss er ikke en som tier om problemet.
Etter å ha brukt mye av sin lange karriere både i akademia og vitenskapskommunikasjon, arbeider for å utdanne unge fysikere og bredere fremme den offentlige forståelsen av vitenskap, er han ikke fremmed for opphetede debatter om kontroversielle emner som evolusjon eller klimaendringer.
Slike diskusjoner kan være intense, med deltakere som spotter hverandres ideer, sa han. Men, sa han, de personlige angrepene og kansellere kulturkampanjene som forskere opplever for å kritisere DEI, eller kravene som fastansatte professorer lover troskap til DEI, er i hovedsak anti-vitenskap, fordi det hindrer fokus og oppdagelse i STEM-feltene.
“Hvorfor ville [you] Forvent at en ung strengteoretiker eller en matematiker eller noen som gjør ekstremt abstrakt arbeid kan skrive for å si hvordan arbeidet deres har bidratt til aktivt å oppmuntre til mangfold og rettferdighet, sa Krauss. «Disse menneskene jobber med abstrakte ting. De er postdoktorer eller hovedfagsstudenter. Hvordan kunne de ha noen erfaring eller relevant erfaring for å gjøre det?»
“De er ikke menneskene som burde løse disse problemene,” la Krauss til. “Det er alvorlige problemer i samfunnet vårt som må løses, men ikke løses av postdoktorer eller unge adjunkter som nettopp kommer inn. Det er ikke det rette stedet.”
Et mer logisk middel for å takle noen av de samfunnsmessige problemene ville være å jobbe på nivå med K-12-utdanning “for å oppmuntre til bedre utdanning for alle,” sa han.
Men i dagens kultur kan til og med å tie om DEI være farlig for unge forskere som prøver å komme seg opp i felten, sa han.
“Jeg er ikke den første personen som sier dette, men det ligner veldig på kommunistskremselen på 1950-tallet, McCarthyism, der hvis du ikke sa fra, var du mistenkelig,” sa Krauss.
“Det er utrolig gruppepress fordi hvis du ikke gir et dydsignal, blir du utstøtt av andre som sier: ‘Å, hva er galt med deg?’ Så folk må ikke bare kjøpe seg inn, de må kjøpe seg inn med stor entusiasme, ellers er de selv utsatt for utstøting, sa han.
Krauss hevdet at det virkelige problemet er “universitetsledere og vitenskapelige ledere som burde vite bedre.”
“Men de hopper selv på denne vognen og hevder deres felt er rasistiske eller sexistiske.”
Etter Krauss syn er slike påstander latterlige: “Det er ingen bevis, og som forskere bør du lete etter bevis.”
“Men mer enn det,” la Krauss til, “Hvis lederen av NIH sier: ‘Du vet, instituttet vårt har vært rasistisk i lang tid’, bør de trekke seg. Jeg mener, hvis de virkelig tror på det de sier, bør de trekke seg.»
Det nyeste #Kritisk masse innlegget inkluderer et gjesteinnlegg av Bo Winegard om den nye redaksjonelle politikken for magasinet Nature som er avhengig av politisk korrekthet for å sensurere artikler. Et kontinuerlig skritt bort fra fri og åpen forespørsel i vitenskapelig publisering.https://t.co/NdDMMODHQR
— Lawrence M. Krauss (@LKrauss1) 29. august 2022
Krauss sa at han i utgangspunktet var sympatisk til noen av forestillingene innenfor rammeverket for mangfold, rettferdighet og inkludering. Da han var leder for en fysikkavdeling på begynnelsen av 1990-tallet, “dukket det først opp på radaren min før jeg hadde noen anelse om at det kunne være en negativ ting.”
Regelen den gang var at hvis avdelingen ansatt noen andre enn en kvinne eller en minoritet, “måtte vi skrive et spesielt brev som forklarer hvorfor den utnevnelsen ble gjort,” sa han.
“På det tidspunktet støttet jeg det ganske mye, fordi det ikke var noen kvinner i fysikkavdelingen vår. [But] reglene var allerede den gang litt vilkårlige, sa Krauss.
Krauss siterte en anekdote om en eksepsjonell svart fysiker som ikke klarte snittet fordi han var fra enten Bermuda eller Bahamas.
“Derfor var han ikke afroamerikaner, selv om han var svart. Så det slo meg allerede, det var litt vilkårlig, sa Krauss. “Men det kom på radaren min mye senere hvor hardt det påvirket akademia.”
“Jeg begynte å se overgrepene,” sa han. “Jeg hørte fra venner og så hva som foregikk.”
Denne viktige boken inneholder essays av en internasjonal gruppe akademikere som beskriver uheldige DEI-trusler mot akademisk frihet som manifestert i ulike former rundt om i verden. Den slippes 6. september. https://t.co/PpCXawR3ZD
— Lawrence M. Krauss (@LKrauss1) 25. august 2022
I det nåværende akademiske klimaet sa Krauss: “De fleste fakulteter prøver å holde hodet nede og gjøre sitt eget arbeid. De tenker egentlig ikke på disse [DEI] problemer … De fleste støtter ordene mangfold og inkludering. Egenkapital, jeg tror ikke folk forstår … jeg tror de fleste fakulteter ikke tenker dypt nok på det. Og så lenge de kan holde seg under radaren, bryr de seg ikke om det.»
Helt til mobben kommer etter dem.
“Du har folk som blir sensurert,” sa Krauss da han ble spurt om sine tanker om en liste over nylige eksempler på kanselleringer eller forsøk på kanselleringer innenfor hans felt, inkludert de som gjelder Alessandro Strumiasom ble suspendert fra CERN i 2018 for å ha stilt spørsmål ved om fysikk var sexistisk mot kvinner, og Webb teleskopsom aktivister angrep for å være oppkalt etter tidligere NASA-administrator James Webb til tross for hans påståtte engasjement i Lavender Scare.
På spørsmål om en nylig hendelse der fakultetsmedlemmer fra fysikkavdelingen ved Case Western Reserve University, en avdeling Krauss ledet fra 1993 til 2005, offentlig angrep alumnus Yi Zen Chu for å stille spørsmål ved avdelingens omfavnelse av DEI-ideologien, kalte Krauss det skuffende, men ikke overraskende.
Men Krauss påpekte at det er viktig å huske på sensur, kansellering og offentlige angrep er ikke de eneste problemene DEI forårsaker i fysikk.
“Du har også alle disse programmene bare som hvite menn ikke er tillatt for,” sa han og kalte dem ekskluderende. Han sa også at noen delfelter av fysikk har en tendens til å bli hardere rammet av våken-ideologi enn andre.
Astrobiologi ser ut til å være “spesielt våken,” sa han.
For å illustrere poenget hans siterte Krauss hvordan folk i det feltet seriøst sier diskusjoner om “søken etter utenomjordisk intelligens bør ikke bruke ordet intelligens fordi det er hvit overherredømme.”
MER: Forskere må ikke “nøle seg til de siste politiske ideologiene”: Fysiker utfordrer “DØ”-dogmer
Som College Fix på Facebook / Følg oss på Twitter