Wallabies store Tim Horan forteller Nic White hvordan han skal takle å være den mest forhatte mannen i rugby


Mens Wallaby-halvbacken Nic White forbereder seg til lørdagskveldens Bledisloe Cup-kamp på Aucklands Eden Park, må han pakke det viktigste – støvler, munnbeskyttelse, jockstrap og, viktigst, ørepropper.

White har uten tvil blitt den mest upopulære spilleren i verdensrugby den siste måneden, og Kiwi-supporterne vil gi ham beskjed i usikre ordelag når han tar banen.

Det vil ikke være den systematiske, orkestrerte mobbingen de ga Whites tidligere lagkamerat Quade Cooper under verdensmesterskapet i 2011 på New Zealand, men eks-Wallaby Berrick Barnes sier at det vil være i samme ballpark.

Barnes, som spilte sammen med Cooper under det verdensmesterskapet, sier at han setter sportslig trussel i tre kategorier.

«Det er hawaiianerne som truer med å drepe Rabbit Bartholomew og de andre australske surferne på 1970-tallet; det er det som skjedde med Quade i 2011, og så er det det Nic kommer til å politi, sa han. “Det blir ikke like ille som de to beste, men kiwiene vil gi det til ham, det er sikkert.”

Det er en grei analogi.

White ble anklaget for å

White ble anklaget for å “drepe et lite stykke rugbys sjel” da han tok et “Oscar-vinnende dykk” mot Springboks som fikk en motstander utvist i en test forrige måned

Øyeblikket som irriterte fans over hele verden: White hamrer det opp etter at Faf de Klerk gresset ansiktet hans mens han prøvde å slå ballen ut av hendene hans under en scrum

Øyeblikket som irriterte fans over hele verden: White hamrer det opp etter at Faf de Klerk gresset ansiktet hans mens han prøvde å slå ballen ut av hendene hans under en scrum

Bartholomew pådro seg hawaiianernes ekte vrede da han sa at australierne ville lære dem å surfe før hans første tur til øyene i 1977. Mange tror det bare var inngrepet fra den respekterte lokale lederen Eddie Aikau som reddet livet hans.

Cooper begikk den kardinalsynden, i Kiwi-øyne, med å dytte og ta munnen på All Blacks-kapteinen og New Zealands favorittsønn Richie McCaw, i to testkamper frem mot verdensmesterskapet i 2011.

Til sammenligning er White bare skyldig i å ha tatt et åpenbart dykk, da hans Springboks mot nummer Faf de Klerk ble sendt til sin-bin i Adelaide forrige måned. Han fulgte opp med å protestere rasende overfor dommer Mathieu Raynal etter at franskmannen kontroversielt hadde nektet Australia seier i forrige ukes Bledisloe-åpning i Melbourne.

Det er neppe verdt avisforsiden å erklære Quade Cooper som «Public Enemy Number 1» som hilste Wallabies da de landet i Auckland i 2011, men det har allikevel rørt internett til vanvidd.

Eks-Wallaby Berrick Barnes (bildet) har advart halvparten om at Kiwi-fans garantert vil skille ham ut for en helt spesiell behandling på Eden Park

Eks-Wallaby Berrick Barnes (bildet) har advart halvparten om at Kiwi-fans garantert vil skille ham ut for en helt spesiell behandling på Eden Park

Etter Springboks-hendelsen, der White falt til bakken teatralsk etter at de Klerk hadde slått seg på kinnet mens han prøvde å løsne ballen, tok Nic White-memes et eget liv.

Det var bildet av en mann som lå i en sykehusseng, med Whites ansikt lagt over hverandre og bildeteksten: ‘Operasjon for å feste Nic Whites fordrevne bartehår har vært vellykket. Han er tilbake i trening om 4-6 uker.

En meme hadde et bilde av en masse stearinlysvake og ordene: “Rugbyfans fra hele verden samles rundt Adelaide General Hospital for å be om at Nic White klarer seg.” Andre hadde ham kledd i en rosa balletttutu eller tok imot en Oscar og ble fremstilt som Chris Rock av Will Smith.

Reaksjonen på nett på forrige helgs konfrontasjon med dommer Raynal var langt mindre humoristisk og mer ondskapsfull.

‘La oss være ærlige. Nic White fortjener det.

“Få ting gir meg så mye glede som Nic White tårer.”

‘Gjør meg så glad å se Nic White få servert en hel tallerken med F**K YOU.’

“Nic White er en patetisk liten kretin.”

Wallaby-sjokkeren mot Sør-Afrika lanserte en tsunami av memer - og garanterte han vil være i skuddlinjen når Australia møter All Blacks på lørdag

Wallaby-sjokkeren mot Sør-Afrika lanserte en tsunami av memer – og garanterte han vil være i skuddlinjen når Australia møter All Blacks på lørdag

Siden White and the Wallabies ikke har vunnet på Eden Park siden 1986, kan han uten tvil forvente mer av det samme lørdag kveld.

Som Quade Cooper fant så smertefullt i 2011, tar Wallabies ikke bare opp mot 15 All Blacks når de spiller i New Zealand, de tar på seg fem millioner Kiwi.

Den New Zealand-fødte fem-åttende ble buet, bagatellisert og slått fra han ankom landet til han dro, benet i gips, syv uker senere.

Overalt hvor han gikk ble han utsatt for en konsentrert nasjonal kampanje av det den tidligere australske kapteinen Steve Waugh ville beskrive som “mental desintegrasjon”.

Avisen som trykket “Public Enemy Number 1”-plakaten hevdet å ha holdt en undersøkelse som rangerte Cooper øverst på listen foran de franske gjerningsmennene til Rainbow Warrior-bombingen. Det var radiotelefoner, T-skjorter og en Facebook-side “I Hate Quade Cooper”. Et TV-panel stilte spørsmålet “Hva er en boofhead, og er Quade Cooper en?” Selv daværende New Zealands statsminister John Key sluttet seg til anti-Cooper-bevegelsen.

Den australske legenden Tim Horan (bildet når han spiller ved verdensmesterskapet i 1991) har noen vise råd til White om hvordan han skal håndtere å være fokuspunktet for Kiwi-sinne i Eden Park - den største hoodoo-banen for Wallabies

Den australske legenden Tim Horan (bildet når han spiller ved verdensmesterskapet i 1991) har noen vise råd til White om hvordan han skal håndtere å være fokuspunktet for Kiwi-sinne i Eden Park – den største hoodoo-banen for Wallabies

White trenger ikke å tåle det nivået av fiendskap – han vil ikke være i landet lenge nok, for det første – men vær trygg hvis kiwiene på tribunen, eller til og med på gata – tror de kan forurolige ham ved å ta opp forrige ukes nedsmelting, vil de.

Ingen har lengre hukommelse enn en Kiwi-rugbysupporter.

Da Wallabies eliminerte All Blacks fra Rugby-VM i Sydney i 2003, leverte den australske kapteinen George Gregan den berømte sleden «Four more years, boys» til de ødelagte New Zealanderne.

Åtte år senere i VM-semifinalen på Eden Park, etter at et mentalt skudd Quade Cooper hadde satt avsparket ut for fullt og klokken tikket ned til en 20-6 All Blacks-seier, hadde Kiwi-supporterne sine hevn.

“Alt jeg husker er 60 000 stemmer som sang: “Fire år til, fire år til,” husket Berrick Barnes.

Hva Kiwiene har i vente for Nic White er noens gjetning, men Wallaby-storen Tim Horan tror han vil klare utfordringen.

«Nic er en sterk karakter,» sa han. «Han er en typisk chirpy halvback som tar det å spille for Australia veldig seriøst, men han er ganske kul også.

“Jeg så ham på gaten med foreldrene før den første Bledisloe-kampen, og han var veldig avslappet, bare nøt opplevelsen.”

Horan, nå en respektert TV-kommentator som avsluttet karrieren med Saracens i Storbritannia, mener tre-sesongstiden White hadde med den engelske klubben Exeter Chiefs stålsatte ham for å takle overgrepene han blir utsatt for for tiden.

Ta det med deg: Hvit får håndflaten i ansiktet av Sør-Afrikas Damian Willemse forrige måned. Det vil ikke ha gjort så vondt som det han vil politi fra Eden Park-publikummet

Ta det med deg: Hvit får håndflaten i ansiktet av Sør-Afrikas Damian Willemse forrige måned. Det vil ikke ha gjort så vondt som det han vil politi fra Eden Park-publikummet

Quade Cooper (bildet) fant ut alt om New Zealanders lange minner da han gjorde den feilen å gi den til All Blacks-legenden Richie McCaw i en testkamp i 2011

Quade Cooper (bildet) fant ut alt om New Zealanders lange minner da han gjorde den feilen å gi den til All Blacks-legenden Richie McCaw i en testkamp i 2011

“De spiller tre ganger i uken der borte, og publikum er veldig nær banen,” sa han. «De kan være ganske vokale, men du blir vant til å stenge ute all støyen.

Dessuten er det ikke det som skjer på tribunen du trenger å bekymre deg for på Eden Park, det er det som skjer på banen. Det er ikke et spesielt skremmende stadion fordi tribunen er langt fra banen.

«Det som gjør det vanskelig er utformingen av banen, med en cricketbane i midten. Det føles rett og slett ikke riktig, og det ser alltid ut til å være glatt med yrende regn.

«Vi har bare aldri funnet ut hvordan vi skal spille der, men mest alt er det en slik festning for All Blacks. Det betyr så mye for dem å vinne der. Det er stolthetsfaktoren. De ønsker ikke å være det første laget som taper mot Australia der etter så mange år.

«De kaster alt på deg fra start til slutt. Tempoet og intensiteten i spillet er som ingenting annet du vil møte. Det er det Nic og de andre Wallabies må være forberedt på, ikke noe som kommer til å bli ropt ut fra tribunen.’