Walter Medwid: Refocus Fish & Wildlife-mandatet så det er på bevaring

Denne kommentaren er av Walter Medwid, en innbygger i Derby som sitter i styret for Orleans County Natural Resource Conservation District.

Vermonters bør revurdere fokuset til Fish & Wildlife Department. Trusler mot biologisk mangfold og skiftende menneskelige verdier utfordrer grunnlaget til avdelingen og Fiske- og viltnemnda.

Fiske- og viltnemnda har den ultimate myndighet til å lage forskrifter og offentlig politikk over viltarter, for eksempel fangstsesonger på bobcats og oter; Fiske- og dyrelivsavdelingen har kun autoritet over ikke-viltlige arter som flaggermus og skilpadder.

Disse utfordringene krever at Fish & Wildlife Department utvikler seg fra sin tradisjonelle vilt- og fiskevekt til et mer økologisk fokusert, demokratisk inkluderende byrå som beskytter hele Vermonts dyremangfold.

Dessverre sitter avdelingen, styret og våre politiske ledere fast i en politisk hengemyr som fokuserer på symptomene på vår ødelagte infrastruktur for dyrelivsforvaltning i stedet for selve sykdommen.

Fish & Wildlife Board (dominert av lisensinnehavers interesser) ignorerer i stor grad den økende disharmonien rundt sine beslutninger og holder seg til sin politiske agenda i et sømløst partnerskap med Fish & Wildlife Department for å sikre at lisensinnehavernes interesser er overordnet.

Teoretisk sett er beslutninger fra Fish & Wildlife Board avhengig av vitenskap og verdier. Og her ligger hengemyrens årsak: Hvem sine verdier teller mest for å bestemme Vermonts fisk- og dyrelivsprioriteringer, forskrifter og offentlige retningslinjer?

Mange jegere og sportsfiskere frykter at enhver endring i prioritet vil redusere sportsmulighetene. Andre motsetter seg at avdelings- og styreaksjonene alltid har hatt som mål å fremme jakt og fiske, på bekostning av ikke-vilt og økosystemer.

Som svar på stridighetene har lovgiveren mulighet til å revidere det overordnede og grovt utdaterte språket i pkt. Vermont-vedtekter, tittel 10, kapittel 103 definere policyen som Fish & Wildlife Department fungerer under. Dette forankringsspråket inneholder ingen referanse til økologiske tilnærminger til forvaltning, respekt for ulike dyrelivsverdier og moderne tankeganger innen dyrelivsfaget, truede arter, biologisk mangfold, klimaendringer, habitatbeskyttelse eller invasive arter.

Det som blir referert til som veiledende politikk er dette, “En rikelig, sunn hjorteflokk er et hovedmål for forvaltning av fisk og dyreliv.” Det er klart at dette forenklede og enestående fokuset på hjort ikke har noe forhold til kompleksiteten til dyrelivsspørsmål, verdier, utfordringer og innbyggerforventninger som er tilgjengelig i dag. Politikkavgiften til Fiske- og dyrelivsavdelingen må gjenspeile realitetene og det haster med de 21^st århundre.

Vitenskapen forteller oss at biologisk mangfold avtar i en enestående hastighet. Høye utryddelse av arter, kombinert med klimaendringer, truer Vermonters velvære og risikerer barnas fremtid.

Dagens dårlige dyrelivsprognose var ikke tilstede for 100 år siden, da det ble etablert fiske- og viltavdelinger med hovedmålet å opprettholde fiske- og viltavling. Hensikten deres med “klokt bruk, uten avfall” kan ha vært fornuftig i den tidligere epoken – men ikke nå. Tidene er annerledes og offentlige behov og verdier har endret seg, men Vermont Fish & Wildlife er fortsatt en rest av en utdatert modell.

Vermont er forpliktet til å beskytte dyrelivet for nåværende og fremtidige generasjoner under tittel 10. Den triste sannheten er at Fish & Wildlife svikter. Dens historiske fokus er fortsatt på å opprettholde matfisk og vilt, til tross for at de vet at nærmere 1000 Vermont-arter har størst behov for bevaring og at vanlige arter også krever forvaltning.

Den ubeleilige sannheten er at det nåværende mandatet vektes tungt mot rekreasjonsmessig og kommersielt verdifulle dyr. Følgelig settes langsiktig helse for biologisk mangfold i fare.

Å avklare mandatet rundt en toppprioritet for å bevare alt dyreliv for alle mennesker vil gi en samlende retning for flyndrestyret og styrke Fiske- og viltavdelingens biologiske mangfoldsoppgave. Et forbedret mandat vil lede Fish & Wildlife til å anerkjenne at det er dets eksistensielle formål å sikre dyrelivets langsiktige mangfold, helse, motstandskraft og bærekraft som en offentlig viltfond. Ressursutvinning (jakt, fiske, fangst) skal være sekundært.

Endring av fiske- og viltavdelingens formål erkjenner at offentlige etater krever endringer ettersom samfunnets behov og offentlige verdier endres. Skiftet av Fish and Wildlife Department mot et mer økologisk fokusert byrå som beskytter Vermonts dyrelivsmangfold, betyr ikke å eliminere jakt eller fiske – bare at forholdet vårt til dyr og natur er i utvikling.

Denne kommentaren ble tilpasset, med tillatelse, fra et essay av naturvernbiolog Fred Koontz om styringsspørsmål for dyreliv som staten Washington står overfor.