Worcester forberedte seg på siste kamp etter uke som rystet engelsk rugbyunion | Worcester


ENetter en desperat uke for engelsk rugby, med nettet som stenger rundt begge Worcester og Wasps, Steve Diamond kunne i det minste fortsatt se den morsomme siden. “Det er første gang navnet mitt har blitt lest opp i parlamentet,” spøkte Worcester-direktøren for rugby, med henvisning til en parlamentsmedlems lidenskapelige bønn til regjeringen om å håndheve administrasjonen torsdag kveld.

Samtidig var Diamond realistisk med tanke på utsiktene for de beleirede Warriors. Det er utbredt oppsigelse, de vil ikke komme i nærheten av å oppfylle kravene satt av Rugby Football Union tidligere Mandagens frist kl 17.00. Suspensjon vil følge, og selv om det er håp om at Robin Walkers bønn ikke vil gå uhørt – på fredag ​​instruerte Department for Digital, Culture, Media and Sport (DCMS) juridiske rådgivere om å granske Worcesters kontoer – Diamonds innrømmelse av at spillerne hans går inn i lørdagens kamp med tankesett at “det er vår siste kamp på Sixways noensinne” var nøkternt.

«Det er trist og det er djevelsk at den har fått lov til å gå selv til kirkegården. Jeg hadde aldri trodd det ville komme til denne posisjonen, men det har det.»

Det var et snev av lettelse i stemmen hans også, rett og slett at Worcester ikke trenger å fortsette, med snakk om avtaler for å selge klubben som aldri blir til virkelighet, med bøtteinnsamlinger til deres ulønnede ansatte, i deres nåværende knipe. Suspensjon, mener Diamond, bare kunne vare noen uker før Premier Leagues integritet er kompromittert, men på den tiden ville Worcester ikke være i stand til å trene på Sixways av forsikringsmessige årsaker.

Diamond var også ivrig etter å understreke at selv om administrasjon kan hjelpe klubben fra å forsvinne helt, er det neppe svaret på alle Worcesters problemer. “Det er litt som døden til en hund,” sa han. «Du vil ikke at stakkaren skal gå til veterinæren på sine siste ben, men du må ta det. Hvis det er noe lys i enden av tunnelen, er det ikke lyst.»

Vepsenes situasjon er i mellomtiden like dyster, selv om de har kjøpt seg tid sende inn melding om at de har til hensikt å utnevne administratorer og litt velvilje for deres proaktive kommunikasjon når nyheten kom på onsdag. Problemene deres bør likevel ikke undervurderes, og de har et spørsmål om uker på seg til å finne rundt 2 millioner pund eller møte på samme vei som Worcester.

Strengt tatt burde Wasps allerede være dømt til nedrykk. RFUs regelverk gjør det klart at innlevering av varsel om intensjon om å utnevne administratorer er klassifisert som en insolvensbegivenhet som automatisk utløser nedrykk for påfølgende kampanje dersom sesongen allerede har startet.

Forbeholdet er at RFU, som med stort sett alle sine forskrifter, forbeholder seg retten til å endre dem, og det er høyst usannsynlig at forbundet vil handle avgjørende før Veps enten blir satt i administrasjon eller har avverget den skjebnen. Det virker faktisk ufattelig at Wasps ville ha tatt handlingen de gjorde denne uken uten en ganske god idé om at RFU ennå ikke ville handle.

Vepsene har kjøpt seg tid ved å sende melding om at de har til hensikt å utnevne administratorer.
Vepsene har kjøpt seg tid ved å sende melding om at de har til hensikt å utnevne administratorer. Foto: PA Images/Alamy

Videre er det en klausul i RFU-reglementet som sier at nedrykk kan avverges dersom insolvenshendelsen ikke var klubbens skyld og den nevner spesielt en pandemi. Det kan diskuteres om veps kan fremkalle den klausulen gitt at obligasjonsordningen deres er før Covid-19, men det kyniske synet som er uttrykt av en velplassert kilde er at selv om administrasjonen skjer, har vepsene god grunn til å tro at de ikke vil rykke ned. , og mister heller ikke P-andelen. Hvis det var tilfelle, blir administrasjonen plutselig en mer velsmakende måte å håndtere gjeld på 35 millioner pund.

Det er klart at RFU nærmer seg Wasps’ situasjon med større sympati enn Worcesters. Du kan argumentere for at det vil komme et par uker for sent, men mandagens forventede suspensjon kan tas som en erkjennelse av at Worcesters situasjon har blitt mer ødeleggende for spillet enn at de ble fjernet fra alle konkurranser. Hvis Wasps følger, trenger Premier League betydelig overhaling. Et 10-lags Premier League eller et tolagssystem som inkluderer ambisiøse mesterskapsklubber er blant ideene som har kommet på banen, og det er i det minste en økende erkjennelse av at store endringer er nødvendig.

Når vi snakker om ambisiøse klubber, stemningen hos Ealing Trailfinders, som vant forrige sesongs spennende mesterskap bare for å bli nektet i stor grad med den begrunnelse at stadion deres ikke er stort nok, vil sannsynligvis være en irritasjon.

Desto mer gitt minimumsstandardkriteriene (MSC) for opprykk, som også ble justert denne uken, snakker om bærekraft og økonomisk levedyktighet. Ealing og Doncaster ville også ha all rett til å stille spørsmål ved hvorfor Worcester har fått lov til å operere med maksimalt 4.999 kapasitet denne sesongen.

At oppdateringen til MSC har kommet denne uken er da talende. På forsiden av det er det gode nyheter for Ealing og Doncaster. Jo nærmere du ser, jo mer føles det som et urolig kompromiss, og det kan sees på som et produkt av de første cagey-utvekslingene om den nye profesjonelle spillavtalen. I følge en kilde ønsket RFU en enklere 5000 publikumsgrense, Premiership Rugby for å holde den på 10 000. Til slutt kommer en kronglete løsning som ser ut til å berolige begge sider om ikke spesielt passende heller.

Sånn sett er det ikke et lovende tegn fordi den eksisterende PGA heller ikke passer noen av partene. Klubbene mener de mister sine engelske spillere for lenge – en situasjon som ble forverret denne sesongen fordi Premier League-finalen har blitt fremrykket til 27. mai for å gi mer forberedelsestid til verdensmesterskapet. Eddie Jones er imidlertid forstått å være frustrert, fordi han til slutt ender opp med mindre tid med spillerne før VM starter enn i 2019.

At Premier League-tjenestemenn tidligere i år erkjente at deres liga ligger bak tysk volleyball når det gjelder popularitet, viste i det minste en bevissthet om arbeidet som kreves for å drive de kommersielle inntektene som ville stoppe klubber som lever over evne. Den siste uken har vist at de må være radikale i ombyggingen for å oppnå det, og at RFU må vise en sterk hånd i å styre dem. Urolige kompromisser er det siste engelsk rugby trenger.