Brenna Galdenzi: Vermont Fish & Wildlife er på linje med spesielle interesser

Denne kommentaren er av Brenna Galdenzi fra Stowe, president for Beskytt dyrelivet vårt.

Vi fortsetter å høre, “bare hør på biologene” fra senioransatte i Vermont Fish & Wildlife, men de samme ansatte nedvurderer utenforstående biologer når sistnevnte er uenige i Fish & Wildlife-politikken som ofte er motivert av politikk, ikke vitenskap.

Etter å ha vært involvert i forkjemper for dyreliv i Vermont i over 10 år, er jeg ikke lenger naiv når det gjelder rollen politikk spiller i beslutninger om dyrelivspolitikk, men jeg ble overrasket over de ondsinnede kommentarene som ble slengt mot en biolog fra Conte Wildlife Refuge fra en US Fish & Wildlife Service. av en senior medarbeider ved Vermont Fish & Wildlife.

Hva forårsaket utbruddet av fiendtlighet? Svaret: Tilfluktsstedet vedtok mindre restriksjoner på jakttrening i et forsøk på å bedre beskytte arter som er i fare, inkludert den bakkehekkende kanadanske sangsangeren og den amerikanske skogsneppen.

I fjor sommer ba Conte Refuge publikum om å kommentere jaktplanen for 2021. Protect Our Wildlife og dets medlemmer deltok i den offentlige kommentarprosessen. Vi mente jakt skulle forbys på tilfluktsstedet av flere årsaker, inkludert forstyrrelser for bakken-hekkende fugler.

Protect Our Wildlife ba også om at bruk av blyammunisjon ble forbudt for jakt, med tanke på innvirkningen på miljøet og rovfuglene. Du kan lese brevet vårt her. POW erkjente behovet for tilfluktsstedet for å møte behovene til både jegere så vel som de som ikke jakter og foretrekker å koble seg til naturen på andre måter (f.eks. fotturer, dyrelivsfotografering osv.).

Men seniormedarbeidere i Vermont Fish & Wildlife har ingen interesse i å inngå kompromisser eller å erkjenne forskjeller, noe som fremgår av e-poster vi mottok gjennom en forespørsel om offentlige registre.

Da Refuge publiserte resultatene av sin Jaktplan 2021 i fjor høst inkluderte de mindre endringer, som å forkorte treningssesongen for jakthunder fra 1. juni til 1. august og kreve tillatelser (gratis) for alle jakthunder som kjører tre eller flere jakthunder. Disse endringene var langt unna hva dyrelivsforkjempere ønsket, men basert på reaksjonen fra seniormedarbeidere ved Vermont Fish & Wildlife, skulle du tro at tilfluktsstedet hadde forbudt hjortjakt.

I stedet for å akseptere at det store flertallet av Vermonters er mer opptatt av å beskytte hekkende fugler eller annet truet dyreliv enn hundetrening, anklaget ansatte i Vermont Fish & Wildlife Protect Our Wildlife for å rekruttere folk fra folk utenfor staten til en begjæring. Som andre anklager er dette usant. Faktisk kan du se begjæringen her.

Direktøren for dyreliv ved Vermont Fish & Wildlife, en offentlig ansatt, leverte et brev til Sen. Leahys kontor på vegne av en privat borger (og jager) som omtalte Protect Our Wildlife som en “feilinformert anti-jaktgruppe” og andre falske påstander. Denne direktøren for dyreliv ble også kopiert på jaktens forespørsel og ba Leahy om å avlede viktige midler fra tilfluktsstedet og omdirigere det til Vermont Fish & Wildlife.

I en av e-postutvekslingene, Vermont-direktøren for dyreliv sa følgende om Conte Refuge-sjefen: “Jeg antar at han vil ha en forfremmelse og er villig til å selge sin profesjonelle integritet. LEI SEG.” Han sa også at tilfluktssjefen var uærlig og uprofesjonell og at han mistet all respekt for ham.

I tillegg til angrep fra Vermont Fish & Wildlife, startet en lobbyist som representerer jagere (og fangere) en brevskrivingskampanje til Leahy, og oppfordret ham til ikke å støtte fremtidige landerverv av tilfluktsstedet. Dette er de samme menneskene som kaller seg “naturvernere”, men de angriper en av Vermonts to nasjonale dyrelivstilflukter? Den nye Vermont Fish & Wildlife-kommissæren, Christopher Herrick, har bedt alle om å respektere forskjeller og jobbe sammen, men jeg antar at det ikke gjelder hans seniormedarbeidere som nedvurderer andre biologer.

I et utkast til brev til US Fish & Wildlife Service angående refugiets nye jaktbegrensninger, skrev Herrick: “… det driver en kile mellom oss og våre mange og varierte bestanddeler. Jeg understreker at vi fremover ikke ønsker at dette eksemplet skal kopieres eller brukes som en etablert presedens.» Hvem er disse «varierte bestanddelene», kommissær? Man vil hevde at tilfluktsstedet faktisk reagerte på en måte som anerkjente både behovene til utsatte arter – et krav for tilfluktssteder – så vel som varierte bestanddeler.

Til tross for at Vermont Fish & Wildlife har lovfestet oppgave med å “sikre dyrelivet for folket i staten”, er det klart at seniormedarbeidere, inkludert kommissæren, jobber for privilegerte spesialinteresser. Forkjempere for dyreliv har ikke en “in” på Vermont Fish & Wildlife slik denne jageren og lobbyisten gjorde. Og ikke ta feil, denne trangen til en bestemt valgkrets har en lang historie. Dette er ikke første gang Vermont Fish & Wildlife har vist favorisering av jagere, som det fremgår her da de utfordret en annen tilfluktssjef.

Jeg ber kommissæren om å slutte å bruke “vitenskap” som en kappe for politiske beslutninger. La oss være klare: Wildlife management er politisk og seniormedarbeidere i Vermont Fish & Wildlife opererer mer som lobbyister enn de som har ansvaret for å føre tilsyn med vårt felles dyreliv.