Oljeprisen steg onsdag etter at EU annonserte planer om å forby all oljeimport fra Russland, og sa at president Vladimir Putin «må betale en høy pris» for sin «brutale aggresjon» mot Ukraina.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen avduket forslag om en gradvis oljeembargo samt sanksjoner mot Moskvas øverste bank i et forsøk på å utdype Russlands isolasjon.
Hvis det går gjennom, vil planen markere en kraftig opptrapping Europeisk innsats å kutte midler til Putins krigsmaskin.
Det truer også med å presse opp drivstoffprisene for bilister og bedrifter over hele Europa, som allerede står overfor rekordkostnader for å fylle opp tankene sine.
Brent råoljeden viktigste internasjonale oljeprisreferansen, hoppet med $4, eller 3,8 prosent, til $108,97 per fat.
Europa importerer rundt 3,5 millioner fat russisk olje og oljeprodukter daglig, og er også avhengig av Moskvas gassforsyninger.
EU har til hensikt å slutte å kjøpe forsyninger av russisk råolje innen seks måneder og raffinerte produkter innen utgangen av året. Den har allerede besluttet å implementere et fullstendig forbud mot russisk kull, men har ennå ikke tatt skritt mot russisk naturgassforsyning.
“Vi vil foreslå å forby all russisk olje fra Europa,” sa von der Leyen til Europaparlamentet i Strasbourg. “Dette vil være et fullstendig importforbud for hele Russland,” sa hun til applaus i salen.
Planen, hvis den blir godkjent av EUs regjeringer, vil markere et vannskille for verdens største handelsblokk, som er avhengig av russisk energi og må finne alternative forsyninger.
Von der Leyen har imidlertid innrømmet at det vil være vanskelig for planen å få enstemmig støtte. Dette er fordi noen nasjoner, inkludert Ungarn og Slovakia, har indikert at de ikke vil gå med på et slikt trekk. Det er uklart om disse landene vil få unntak fra EU.
«Vi adresserer vår avhengighet av russisk olje. Og la oss være klare, det vil ikke være lett fordi noen medlemsland er sterkt avhengige av russisk olje, men vi må rett og slett gjøre det, sa hun.
Vanskeligheten med å oppnå konsensus ble gjort klart av den tsjekkiske handelsministeren Jozef Sikela, som onsdag klaget over at politikken manglet en plan for byrdefordeling.
“Forslaget inkluderer ikke… hvordan gapet skal fordeles, altså hvordan man deler det rettferdig, og et forslag om felles kjøp og felles distribusjon,” sa han Reuters. “Vi studerer det fortsatt, men det er et problem for meg.”
Blokken planlegger også å fjerne Sberbank fra Swifts økonomiske overføringssystem og håper å målrette mot tre russisk-statlige kringkastere, som Von der Leyen kalte “munnstykker som forsterker Putins løgner og propaganda aggressivt”.
EU-kommisjonens president sa også at EU burde sanksjonere russiske soldater «som begikk krigsforbrytelser i Bucha», Kyiv-forstaden der hundrevis av lik ble oppdaget etter tilbaketrekningen av Kremls styrker fra området.
“Dette sender nok et viktig signal til alle gjerningsmennene i Kremls krig: vi vet hvem dere er. Vi vil holde deg ansvarlig. Du slipper ikke unna med dette, sa von der Leyen.
Oleg Ustenko, Ukrainas president Volodymyr Zelenskys sjefsøkonomiske rådgiver, sa at EU burde gå lenger.
“Ukrainere har i vantro sett på hvordan partnerne våre i EU fortsatte å kjøpe russisk fossilt brensel, og finansierte krigsforbrytelser i landet vårt for en milliard euro hver dag,” sa han.
«Nå ser vi endelig handling. Likevel handler selskaper med russisk fossilt brensel, frakter og sender enorme mengder russisk olje, gass og kull rundt i verden. Vi har en enkel beskjed til disse selskapene – vi følger med på deg. Ukraina vil ikke glemme hvem de som støttet oss, og vi vil heller ikke glemme de som valgte Putins side.»
I mellomtiden sa Mike Davis, administrerende direktør for NGO Global Witness, at EUs tiltak «fullstendig mislykkes i å matche verken umiddelbarheten eller omfanget av problemet». Han la til at forbudet må skje tidligere, og bør også rettes mot russisk gass.
Allerede før de siste nyhetene var inflasjonen i Storbritannia forventet å stige til 40 år høy i 2022. Inflasjonen i konsumprisindeksen forventes å nå 8 prosent, noe som forårsaker den kraftigste nedgangen i levestandarden siden 1950-tallet ettersom lønnsøkningene ikke holder seg tempo.
Torsdag skal Bank of England levere sin siste inflasjonsrapport og beslutning om renter. Det er allment forventet å heve rentene fra 0,7 prosent til 1 prosent i et forsøk på å dempe inflasjonen.