I en målrettet innsats for å beskytte innenlandske forbrukere, har Indonesia tjent land rundt om i verden med en rekke tilfeldige avgjørelser som har rasert det globale palmeoljemarkedet og uunngåelig svekket dets rykte som en pålitelig investeringsdestinasjon.
Joko Widodo-regjeringen kom under et lignende angrep tidligere i år med et plutselig forbud mot kulleksport for å sikre tilstrekkelig råstoff for dusinvis av termiske kraftstasjoner, som fortsatt utgjør halvparten av landets kraftproduksjon.
Men som verdens største eksportør av den vitale matoljeingrediensen, har de siste flip-floppene hatt langt mer alvorlige konsekvenser, spesielt med krigen mellom Russland og Ukraina som har bidratt til mangelen på alternative vegetabilske oljer.
Palmeoljekjøpere, råvarehandlere og økonomer har alle vært vokale i sin fordømmelse av administrasjonen for dens politiske flipflops, som produsenter skylder på en “ugjennomsiktig forsyningskjede” og en oppsiktsvekkende mangel på nøye analyser.
Med sin popularitet ved å ta et dykk i en nylig undersøkelse, er det tvilsomt at Widodo vil legge mye vekt på det uansett, gitt hans bekymring for å sikre tilstrekkelige forsyninger av matolje i forkant av Lebaran-ferien etter Ramadan.
“Dette forbudet har en negativ innvirkning,” erkjente han i en landsomfattende tale. “Det kan potensielt redusere produksjonen og forhindre at bøndenes avlinger blir absorbert, men denne politikken er å øke overfloden av innenlandsk forsyning.”
Smugling starter
Smugling blir uunngåelig hver gang det er en forskjell mellom innenlandske og verdenspriser, som i dette tilfellet fører til arrestasjonen av generaldirektøren for utenrikshandel og tre andre høytstående tjenestemenn anklaget for å ha utstedt ulovlige eksporttillatelser.
Det er ikke klart hvor lenge forbudet vil vare, men matolje selges nå for et gjennomsnitt på 26 400 rupiah ($1,83) per liter, opp mer enn 40 % bare i år i et land som forbruker 11 millioner liter om dagen.
Indonesia tjente 35,5 milliarder dollar fra 26,9 millioner tonn i total palmeoljeeksport i fjor, de største markedene er Kina (4,7 millioner tonn), EU (4,0 MT), India (3,03 MT) og Pakistan (1,6 MT).
Til tross for pågående problemer med EU angående skogbevaring som truer fremtidig handel, kaller produsentene det en “gylden æra” for palmeoljeindustrien med verdensprisen som stiger fra 780 dollar i juli til dagens 1600 dollar tonnet.
Men Indonesia selv ser allerede virkningen av forbudet. I forsøket på å beskytte sine mest sårbare innbyggere har den økt importkostnadene gjennom svekkelse av rupiaen og ført til høyere prisstigninger for andre husholdningsvarer.
Det har definitivt skaffet seg få venner ved å snu en uforutsett situasjon til kaos på grunn av det produsentene sier er mangel på koordinering mellom handels- og industridepartementene i å produsere den analysen som er nødvendig for å støtte politiske beslutninger.
For det første forbød regjeringen eksport av palmeoljeprodukter, og innførte en Market Obligation (DMO)-mekanisme for å beskytte lokale forbrukere i møte med stigende verdensmarkedspriser. Samtidig løftet den DMO-terskelen fra 20 % til 30 %.
Så, i midten av mars, skrotet den DMO fullstendig, og erstattet den med et avgiftssystem der eksportskatter var knyttet til den grunnleggende boligprisen på rå palmeolje (CPO), satt til maksimalt 675 dollar per tonn hvis verdensprisen toppet $1500.
Tilskudd skal revideres
Handelsdepartementet kunngjorde også at det ville revidere typene matolje det ville avta gjennom avgiftsfondet til å inkludere bare bulk palmeolein og ekskludere pakket vegetabilsk olje.
Uker senere ble eksportforbudet gjeninnført, men palassets tjenestemenn fortalte Indonesian Palm Oil Association (GAPKI) at det var midlertidig og bare ville gjelde for bleket og deodorisert (RBD) palmeolein, en form for bearbeidet palmeolje.
De sa at råvarene for RBD palmeolein – CPO og raffinert palmeolje – ville være underlagt “strengt tilsyn” og ikke et eksportforbud, men tjenestemenn advarte om at forbudet ville bli utvidet til å omfatte raffinert palmeolje hvis det fortsatt var en innenlandsk mangel av ingrediensen.
I følge data presentert på en palassbriefing, eksporterte 65 selskaper 1,5 millioner tonn RBD-palmeolein i årets tre første måneder, sammenlignet med 12,7 millioner tonn sendt av 238 eksportører for hele fjoråret.
REDD Intelligence sier på tross av all kritikken mot regjeringen, at den kraftige prisøkningen for matolje har ført til at arbitragespillere har sopp i hele verdikjeden, noe regjeringens beslutningstakere kan ha vært uvitende om.
«Land rundt om i verden har slitt med skyhøye råvarepriser som ble forverret av krigen mellom Ukraina og Russland,» heter det, «men det bråtte i de indonesiske politiske kunngjøringene tok mange industriaktører og investorer på vakt.»
Avgjørelsen førte til at prisene på palme-, soya-, raps- og solsikkeolje rakk til historiske høyder i en tid da tørken i Sør-Amerika og Canada har påvirket produksjonen av soya- og rapsolje alvorlig.
Omtrent en fjerdedel av Indonesias 49 millioner hektar med jordbruksareal er nå gitt over til palmeolje, og har trukket anslagsvis 10 millioner mennesker ut av fattigdom i løpet av de siste to tiårene, en betydelig høyere ekspansjonsrate enn i regioner der den ikke dyrkes.
Men for miljøvernere har den kraftige økningen i produksjonen fra 8,3 millioner tonn i 2001 til 42,6 millioner tonn høstet i 2021 kommet til en høy pris på tapt regnskog og alvorlig skadet torvmark over store områder av Sumatra og Kalimantan.
Akselerasjonen i produksjonen var et svar på den økte etterspørselen etter biodrivstoff, som førte til ekstra press på miljøet og nå, ser det ut til, på verdens matforsyning.
Omtrent syv millioner tonn av Indonesias totale produksjon har blitt overført til biodrivstoff, eller såkalt “grønn diesel”, noe som vekker harme fra EU, som nekter å klassifisere det som en fornybar energi. Som en indonesisk produsent bemerker: «De har snublet over seg selv. Hvis det ikke var for biodrivstoff, ville det vi har vært tilstrekkelig.»